tirsdag 7. juli 2009

Hviledag på Nordli

Jeg pisket meg opp i dag klokken 06. Jeg hadde tidligere bestemt meg for hviledag, og den ville jeg ha på Nordli. Jeg valgte å ta bussen de siste 15 kilometerne for å spare føttene. De er temmelig kjørt nå.

Uansett hvor ille knotten har vært, så var den enda verre denne morgenen. De som hang på fortsatte å plage meg inne på bussen.

Det var herlig å komme frem til Nordli. I alle fall for en kort stund. Intet sted var åpent, så derfor måtte jeg gå frem og tilbake i nesten to timer. Vind og tidvis regn gjorde det ikke bedre. Når det er sagt, så er det slikt ubehag som gjør komforten enda bedre. Det er ofte verdt å lide før glede.

Og hvilken glede! Først handlet jeg mat, deretter lappesaker for sykkelslange (hull i kartmappen) og så strøk jeg opp på den lokale kaféen, Li-Vert'n. Greie saker, men der oppe fikk jeg så klart høre om utallige andre som hadde vært innom. Og hva skjedde? Gratis lunsj! Og så, gratis middag! De har visst en slik politikk overfor vandrere av mitt slag. Jeg synes det blir verre og verre å ta i mot slikt, det føles ikke greit. Samtidig blir jeg naturligvis strålende blid og glad. Og det er godt.

Jeg satt i en krok for meg selv fra 10 til 16-17 og levde livets glade dager. Kartmappen ble ny og føttene fikk velfortjent hvile.

Teltet og meg har nå havnet på en platting nede ved vannet, sammen med Velforeningens båthus. Vogntogene haster forbi ti meter unna. Knotten er her tidvis, men ikke på langt nær som i går.

I morgen går jeg videre mot Røyrvik. Jeg vil gå veien ettersom terrenget i området ikke er spesielt interessant, det er tidkrevende å ferdes i, og det er smalt mellom veier og bebyggelse. Det får være grenser for stahet.

Det ble mange spennende bilder i dag, så mange at jeg nøyer meg med ett og slenger på to fra tidligere dager. På det ene pusser jeg sko på kveldens teltplass, et annet viser en stein som likner et ansikt, og til slutt restene av dyret jeg nevnte tidligere.

mandag 6. juli 2009

Velgjørende engler

Lørdag, 4. juli

Jeg karret meg opp litt etter åtte. Rutinene gikk som før, og jeg kom meg i marsj en time senere. Været var som ellers; nesten skyfritt, litt vind og varmt som på Kreta. På vei ned berget skremte jeg opp en elg på lang avstand.

Planen var å gå innom gården på Holderen før jeg svingte av nordover. Jeg ankom stedet etter noen timer, og ble møtt av Vigdis Moe, som holder kuer i juli. Vi fant ingen relasjon hva angår etternavn. Jeg fant noe annet, nemlig mobildekning, og fikk sendt av gårde innlegg til bloggen. Vi hadde en hyggelig prat, og hun gav meg hjemmebakte lefser med smør og kanel. Herlig supplement til mitt ensidige kosthold. Videre anbefalte hun meg å gå via Gjevsjøen. Holderen har forøvrig to Statskog-hytter og en for DNT i tillegg til Vigdis' seter.

Jeg kom meg snart i vei mot Gjevsjøen Fjellgård. Langs vannet opplevde jeg et av de verste angrepene fra klegg i nyere tid. Jeg ble nesten gal, og dro over myggnettet. Nettets luftige skjold føltes som å ankomme paradis, en erfaring jeg forøvrig har til gode.

Stien inn til gården ble stadig bedre, og noe før 16 sto jeg på tunet og forhørte eieren. De drev utleie og servering. Familien Gjefsjø er fastboende og driften gjøres i hovedsak av sønnen Nils Christian, som jeg fikk en lang prat med. Det er nok ikke mange gutter i 20-åra som driver gård der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Senere på kvelden ba jeg om å få kjøpe middag. Jammen fikk jeg ikke servert både elgkjøtt, kyllinglår, poteter, salat med fetaost, kokte grønnsaker og tyttebær. Dessert også, is med jordbær og blåbær. Da jeg ville betale sa de attpåtil at det var på huset. Snakk om godtfolk!

Vi pratet om masse rart etterpå, blant annet vindmøller og solceller, som de hadde i tillegg til dieselaggregat. Etterpå smakte jeg på kraftfôr, så på melking av ku og holdt en håndfull hønsekylling. Rett før leggetid ble jeg overrumplet av knott, men de klarte ikke å ødelegge en flott kveld.


Søndag, 5. juli

Jeg kom meg i marsj klokken ti, etter å ha takket farvel til familien Gjefsjø. Like etter så jeg en hare oppe i skogen.

Ferden gikk først gjennom skog og deretter vekslet det mellom myr og fjell resten av dagen. Jeg møtte på tidkrevende terreng mot slutten av dagen, det vil si bjørkekratt med steinblokker. Slikt tar tid å forsere, og er typiske steder hvor man raskt kan brekke en knokkel eller tre.

Når jeg er inne på bein, så kom jeg forbi et område hvor det lå et svært skjelett. Det lå spredt utover omtrent 100 kvm. Hodet virket for stort til å være rein, men hva vet jeg. Det var uansett planteeter og byttedyr. De to egenskapene henger vel ofte sammen. Stemningen ble litt trykket, og derfor strøk jeg snart "inn mellem fjellene", som Helge Ingstad ofte skrev.

Dagen foregikk uten særlig spenning utover all moroa ovenfor. Som noen kanskje tenker, så bruker jeg lite tid på annet enn gåing for tiden. Etter alle problemene i vår er jeg utålmodig etter tilbakelagte kilometre. I tillegg er jeg ikke særlig glad i myr, skog og flyvende bitedyr på varme sommerdager, og det har Trøndelag nok av. Fisking, bålkos og bading får komme senere.

I kveld kom ovenfravann for første gang på turen. Det er på sett og vis godt. Insektene som er skapt for at vi skal føle at vi lever holder seg borte, og temperaturen faller. Jeg blir nok snarlig lei, men man får ingen tørke uten regn før og etter.


I dag

Jeg kom i gang fra 10. Det regnet ikke på morgenen, men det fallt noen ganger utover dagen.

Jeg hadde ligget omtrent i hjertet av Gressånoen NP til i dag. Det er forøvrig mulig at Gressåmoen ikke lenger er en egen nasjonalpark, men at den ligger under Blåfjell-Skjækerfjella NP, hvor jeg har vært den siste uken.

Terrenget varierte kraftig i dag, fra snaufjell til storvokst skog. Fossdalens øvre deler har idylliske elvesvinger, men etter Ramnkrokan er det over en mil med tråkking i vasstrukken myr. Det tar tid og tålmod.

Ved flere anledninger skremte jeg opp rypekull. Det er sjarmerende å se hvordan mor og i blant far forsøker å lede meg vekk.

Jeg kom fram til enden av Holden omkring 18, og gikk opp for å tigge drikkevann på Kveaunet gård. De var hyggelige trøndere, og fortalte om flere andre som gjennom årene har gått forbi i samme ærend.

Jeg ligger i kanten av et jorde og skriver, mens jeg vekselsvis eliminerer knott som kommer inn gjennom myggnettingen. I morgen står Nordli for tur. Det blir nok noen unødvendige kjøp der oppe.

Jeg legger ved noen bilder, blant annet deler av Gjevsjøen Fjellgård, middagen der og en foss fra i dag. Noen som vet hvilket dyr sporene stammer fra? Jeg tipper jerv.

lørdag 4. juli 2009

En liten skuffelse

Fredag, 3. juli

Jeg sto opp klokken 09 og kom meg i marsj en time senere.

I forhold til i vinter, hvor kjapp betydde to timer om morgenen er dette noe helt annet. Jeg slipper å smelte vann, varme maten og ta på masse klær for å nevne noen få ting.

Gåingen gikk greit ned Ståggådalen. Jeg møtte på to elger som lå i den våte myra, under 200 meter unna. De gadd ikke bry seg, jeg måtte rope høyt og bryskt for at de i det hele tatt skulle vri på hodet.

Oppe på Ståggåfjellet fikk jeg det første glimtet av Gaundalen. Nok en gang møtte jeg på en elg, under ti meter unna. Jeg skremte den opp fra et vannhull.

Av ren nysgjerrighet la jeg igjen sekken - etter å ha krysset Grønlivassbekken som kommer fra Grønlivatnet - for å sjekke ut sistnevnte vatn. Vannet er stort i skjækerfjelsk målestokk, og driver et lite kraftverk for blant annet gården i Gaundalen.

Noe før 15 sto jeg på tunet på Gaundalen Fjellgård. Personen som åpnet var ikke den gamle damen som jeg har lest om, men et av hennes syv barn. Sønnen driver gården, og tjener penger på turisme. Moren så jeg ikke snurten av. Det skal nevnes at de ikke driver DNT-liknende turisme, men utleie av hytter i området.

Litt skuffet over at middagen uteble, vendte jeg nesen mot Holderen, og fulgte strømstolpene. Klokken 17 slo jeg meg ned oppe ved Gaundalklumpen. I det jeg skulle sette opp teltet knakk et rør på teltstangen. Trolig et trøtthetsbrudd. Dette har ikke hendt meg før, men reservestenger er likevel med, og jeg fikset biffen raskt. Bra at været var godt. Det skal nevnes at teltet ikke er fra Nanok, som er min sponsor. For å gjøre starten lettere har jeg valgt å pakke med et av typen en-persons-lettvektstelt, og i den kategorien lager ikke Nanok noe for tiden.

Kvelden ble fin. Middagen ble en pose potetmos med reinsfett og krydder. Jeg sparer den siste reinstungen i tilfellet fisket er dårlig. Været er såpass varmt, stille og tørt.

Det øvre bildet viser Gaundalen Fjellgård. Nedre bilde viser en flyktende elg midt på horisonten, hvis man ser nøye eller forstørrer.

torsdag 2. juli 2009

Kort dag

Dagen begynte omtrent klokken 09. Jeg spiser 4-korn om morgenen i stedet for havregrøt, fordi jeg da slipper å varme opp maten. Jeg sparer tid og foretrekker uansett kald frokost på sommeren.

Jeg begynte å gå klokken 10. Været var som gårsdagens; nesten skyfritt, lite vind og varmt.

Ruta gikk langs rødmerket sti et par kilometre før jeg fant min egen vei. Jeg nådde østenden på det største av Langtjønna klokken 12. To svaner satt der langt ute. Det er ensomt å være alene på tur.

De neste to timene fulgte jeg Tverråa opp til vannet Bierneloebpelh. Jeg jublet av full hals fordi jeg hadde gått lengre enn jeg trodde. Vannets navn ser jeg flere steder på kartet. Lurer på hva det betyr. Uansett, jeg nådde vannet før klokken fire. Normalt ville jeg gått lengre, men jeg tvang meg selv til tidlig kveld. Kroppen har godt av det i begynnelsen, og jeg skal også delvis snu døgnet etterhvert. Planen er frokost klokken 04.

Foruten å ha funnet en hytte som ikke var merket av, sett et par rødprikkete sommerfugler parre ved siden av en puppe og spist reinstunge for første gang, har det ikke skjedd stort. Jeg går naken under skallklærne, og det har gitt meg gnagsår her og der. Det blir nok boxer i morgen.

Jeg regner med å nå Gaundalen i morgen. Der bor en eldre dame som blant annet mottar turgåere. Det er ikke usannsynlig at jeg blir fattigere i morgen.

Jeg glemte dessverre å knipse bilder i liten oppløsning i dag, og derfor legger jeg bare ved et jeg nettopp tok ut fra teltåpningen.

onsdag 1. juli 2009

Irritabel start

Jeg kom meg omsider til Skjækerfossen, og bussjåføren ville instendig kjøre meg opp til Skjækermoen. Snakk om service. Jeg burde jo egentlig gå. Der oppe traff jeg onkelen til tømmerbilsjåføren. Begge bodde der.

De første steg gikk på vei, før en sti tok til etter noen kilometre. Stien ble etterhvert dårlig og var vanligvis umulig å finne. Spor etter firehjulinger var det nok av.

Kleggen fant meg ganske raskt, og ble etterhvert så plagsom at jeg måtte skifte fra shorts og trøye til bukse, jakke og myggnett. Nærmest uutholdelig når varmen er på de tredve.

Jeg kom over sau og et rypepar som forsøkte å forlede meg, men jeg tok med eggene for å koke dem. Neida. Jeg møtte også en kar på ei seter midt i dalen, og vi sladret kort. Han hadde sett bjørn mange ganger. Jeg så muligens et bjørnespor i dag, men bevisgrunnlaget var så sviktende at selv godvilje ikke er nok for å tro det.

Jeg ble svært sliten de siste timene, og vurderte en natt på Skjækerdalshytta. Det ble litt for dyrt, og derfor gjorde jeg det jeg hadde tenkt; jeg la meg oppe på snaufjellet ovenfor hytta. Fritt for insekter og deilig blest.

Kvelden ble fin, med nesten full blå himmel. Middagen var niste hjemmefra. Jeg har fortrengt de fleste savn til nå, men bølgen kommer nok snart.

Det ene bildet viser en klove som lå i veikanten etter Skjækermo. Tegn på bjørn? Bildekvaliteten blir dessverre laber i blant.
Det andre symboliserer at hele verden krysser sine fingre for meg. Høye tanker.

SPOT satellittsender: Alt er bra med Erik!

ESN:0-7429914
Latitude:63.9056
Longitude:12.2293
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:07/01/2009 21:25:04 (Europe/Oslo)
Kart

tirsdag 30. juni 2009

Re-re-re-re-re-retur i morgen.

Antallet returer tittelen viser til er omhyggelig utkalkulert og har ikke til hensikt å skape noen slags assosiasjon til oral kunst à la "Row, Row, Row Your Boat" eller liknende. Tittelen henspiller på antall returer jeg har foretatt siden jeg avsluttet løpet i Tydal senvinters, inkludert den forhåpentligvis siste returen i morgen.


Jeg vil altså starte i morgen, en gang utpå ettermiddagen. Lavprisekspressen frakter meg i natt fra Mjøsbrua til Trondheim, Norges Statsbaner skysser meg videre til Verdal og deretter ankommer jeg Skjækerfossen ved hjelp av et lokalt busselskap. Hvis alt går etter planen, vel å merke. Returene mine gjør det sjelden, men kollektivtrafikken har vært langt mer pålitelig.


Jeg regner med en ukes marsj til Nordli i Lierne, hvor jeg handler mat. Første postsending vil jeg hente ut i Hattfjelldal, som ligger like nord for Børgefjell. Et defensivt anslag tilsier at jeg når toppen av Norge etter tre til fire måneder.


Merkene på ryggen vitner fortsatt om at noe har skjedd, men sårene er tilsynelatende blitt til normal hud. Tre timer med sekk i lokal skog i går resulterte i et enstemmig klarsignal. Kroppen min - med hjerte og hjerne som opponenter - er lite demokratisk, men kampen mellom konkurrentene ender ofte med remis. Denne gangen vant begge.