fredag 25. juni 2010

Regn og rein

Jeg våknet av at det stortrommet på teltduken rundt halv tre i natt, og forsøkte å undertrykke tankene som fulgte. Omsider sovnet jeg. Vekkerklokken var satt på 7, og jeg sto opp 8. Bedre enn forventet.

Det regnet heldigvis ikke under frokosten. Jeg fikk sjangs til å virkelig nyte den deilige 4-korn-blandingen. Nærmere sagt; jeg spiser så fort jeg kan, skyller ned med store mengder vann og prøver å tenke på noe annet. Jeg har gjerne kartet å glo på, og det hjelper. Kornene smaker ikke vondt, det er bare det at det er så intenst kjedelig når de kun er blandet med tørrmelk, kanel og vann.

Jeg kom meg raskt på fjellet, hvor reinen stod og beitet. Rein ser jeg nå stort sett hvor enn jeg går. De pleier å flykte bak en kolle foran meg til de ser meg igjen. Deretter traver de mot neste kolle. Slik holder de gjerne på en stund før de tar til vettet og snur. Jeg så forøvrig en svær elg i går, den luntet rundt på en liten myr noen hundre meter unna. Den drev med sitt der nede, men det så ikke ut som om det var noe nyttig. Fram og tilbake, fram og tilbake.

Første mål var Virvasshytta. Jeg spiste lunsj og så meg rundt. Fin beliggenhet, og fine hus. Virvatnet har sikkert bra med fisk også, uten at jeg gadd å sjekke ut det. Himmelen hadde begynt å dette ned, så det var ikke så fristende. Jeg er mest gira på å gjøre unna en god del distanse nå, derfor prioriterer jeg å gå.

Oppe på Virvassfjellet møtte jeg en skokk med rein, og fintet dem ut før jeg kom til Daudmannselvkoia. Fiffig navn. Det er flere som slekter på det her i området. Det har trolig en skummel historie bak seg. Jeg skulle krysse Daudmannselva, som var skremmende stri. Etter en kort lunsj i koia bestemte jeg meg for å følge elva oppover. Det skulle vise seg smart, selv om det kostet noen tørre støvler. Bedre med ti våte støvler på mosen enn én dau kropp i elva. Kanskje det er derfor elva heter som den gjør.

Regnet øste ned. Landskapet rundt var karrig som Månen, og vasstrukkent som ei hengemyr. Når det trommet som verst mot hetta skremte jeg opp en heilo en meter foran meg. Regnet gjorde den nok mindre oppmerksom. Bak en stein lå det fire pyntelige egg, helt oppe i dagen. Utrolig at den kan sitte i styrtregn og holde varmen i dem og seg selv.

Tankene har gått mest mot at jeg vil hjem, ligge på sofaen og spise deilig mat. Ikke noe uvanlig, med andre ord. Slik er det alltid i starten, og gjerne når værforholdene blir mindre fristende. Etter noen dager blir det nok bedre, selv om regn flere uker i strekk kan sette meg på prøve. Jeg har aldri vært på tur med regn hver dag i mange uker. De to største utfordringene nå er å holde kart og dagbøker tørre, og sørge for å jeg får tørket føttene i løpet av natten. Resten går greit.

Jeg ligger nå i telt ved en liten grusvei, ikke langt fra E6. I morgen skal jeg gå opp mot Saltfjellet. Jeg tar etterhvert en tur innom Polarsirkelsenteret. Etter det venter Junkerdalen, men hvor ruta skal gå er enda ikke bestemt.

Bildene viser blant annet den strie elva med hengende snøbre og en spesiell topp jeg gikk forbi; Auronasa.