onsdag 25. februar 2009

SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik!

ESN:0-7429914
Latitude:61.7235
Longitude:9.0614
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:02/25/2009 21:04:44 (Europe/Oslo)

Kart

25. februar

24., i går: Jeg kom meg i marsj til halv ti, noe som ikke var så aller verst i forhold til tidligere. Ruta gikk over Bygdin og opp lia i retning Gjende.

Så naiv som bare jeg kan være, fulgte jeg den stikkede ruta helt uten å tenke meg om. 4-5 kilometer ut i løypa sjekket jeg GPS'en, og innså feilen. Vel tilbake der jeg burde navigert selv, hadde jeg altså kastet bort en mils gange og halvannen time. Jeg ble rasende da jeg innså feilen, og sendte høylytte gloser til DNT og meg selv, men feilen var jo kun min. Sinnstilstanden gjorde at jeg skuffet på mengder av kull på veien tilbake. Jeg kom meg så vidt foran gutta da jeg fant riktig retning, og tok igjen Arnt Helge og Tonice rett før Gjendebu. Jeg ble utmattet av flausen, og orket ikke å gå lenger, som jeg hadde tenkt. Det ble telt ved siden av hytta.

Kvelden ble tidlig og fin. Jeg hadde kjøpt reinsfett fra Jutul på Fagernes, noe som er overlegent ved kulde og fysisk utskeielse. I tillegg skal jeg nå forsøke å spise frokost ved middagstid og middag om morgenen, etter tips fra Jutul. Det skal blant annet være bedre å ha middagen å gå på under marsj, ettersom den er større. Havregrøt er riktignok ikke noe å glede seg til under marsjen.


I dag våknet jeg til lyden av gutta med bikkjene. De var lei av å stadig komme sent i marsj, og slo derfor til med å starte halv åtte. Jeg følte meg som en slask der jeg satt med frokostrutinene.

Gutta fikk meg til å raske på, og jeg kom meg i marsj halv ni. Det gikk etterhvert lekende lett bortetter vannet, i sporet til de foran.

Jeg nådde Gjendesheim etter fire timer, og kjøpte en smoothie og et løypekart. Sistnevnte fikk jeg lite brukt for, ettersom veien var tilstrekkelig dekket av snø og is.

Veien ble lang og god, og jeg rakk helt ned til Randsverk før mørket tok til. Her spurte jeg i første hus, om husly for natten. Familien var overmåte koselig, og gav meg både mat og sofa.

Denne etappen er den lengste hittil, noe som ikke er særlig rart når man har så fin vei. 5 mil på nesten 10 timer. Jeg er stolt, på tross av veien.