Jeg er kommet godt over på bedringens veg, etter noen vonde dager. Å kjøre mot trafikken over lengre tid kan være tøft, men nå har jeg endelig endret retning. Nydelig metafor.
Jeg legger ved et bilde, for å vise at påsken min ikke bare er tid for sykdomsutdrivelse og godtedyrkelse. Jeg kaller ham Spøkelsesladden, for dem som digger Donald.
I tillegg til å reparere meg selv, bruker jeg altså tid på å reparere utstyr, noe som er kjedelig arbeide, men fullt ut nødvendig hvis man har et begrenset budsjett og forsøker å gjøre sitt for miljøet. Supplert med lyd eller film går alt som en drøm. Bortsett fra selvangivelsen.
God påske, det glemte jeg å skrive i forrige innlegg. Fortsatt god påske for dem som tok det for gitt.
