Jeg må beklage min slappe holdning til bloggen. Da jeg dro opp til Trondheim sist fredag glemte jeg å ta med meg bilder av utstyr. Av den grunn har jeg ikke kunnet legge ut utstyrstester, slik som jeg skrev.
Framgangen de siste to månedene ikke har vært så god, og av den grunn frykter jeg å miste en rekke lesere. Risikoen for frafall var en av årsakene til utstyrstestene. Jeg vil legge ut tester når jeg kommer hjem neste uke.
Jeg har fortsatt tro på å klare mitt mål, selv om timeglasset ikke er min beste støttespiller. Neste helg er seneste mål for fortsettelse.
Som en kuriositet kan nevnes James Baxter, en hyggelig skotte som jeg møtte to ganger nær Lindesnes. Han startet samtidig med meg, 1. januar, og har nå kommet frem. Les mer om ham her.
onsdag 29. april 2009
tirsdag 21. april 2009
Tirsdag, 21. april, Gjøvik
Jeg har lungebetennelse. Den er virusbasert, og derfor ikke så ille som slike betennelser kan være. Det medfører likevel at jeg må ta pause en stund. Varigheten er vanskelig å fastslå. Jeg håper å bli raskt frisk, slik at jeg kan fortsette bestigningene.
I siste innlegg skrev jeg at det blir viktig å holde humøret oppe. Stillstand kan være deprimerende, spesielt når man har beveget seg såpass mye som meg de siste månedene. På den annen side er det alltids noe som kan gjøres, enten det har med turen og gjøre eller ikke. Jeg har det bedre enn de fleste, ut i fra min tro på at fjellivet er noe av det mest optimale man kan ta seg til.
Fremover vil jeg fortsatt oppdatere bloggen angående min tilstand. For å holde liv i bloggen vil jeg i tillegg legge ut noen utstyrstester, hvor jeg tar for meg diverse produkter som jeg har brukt på turen.
I siste innlegg skrev jeg at det blir viktig å holde humøret oppe. Stillstand kan være deprimerende, spesielt når man har beveget seg såpass mye som meg de siste månedene. På den annen side er det alltids noe som kan gjøres, enten det har med turen og gjøre eller ikke. Jeg har det bedre enn de fleste, ut i fra min tro på at fjellivet er noe av det mest optimale man kan ta seg til.
Fremover vil jeg fortsatt oppdatere bloggen angående min tilstand. For å holde liv i bloggen vil jeg i tillegg legge ut noen utstyrstester, hvor jeg tar for meg diverse produkter som jeg har brukt på turen.
søndag 19. april 2009
19. april - Gjøvik
Lørdag, 18. april.
Jeg dro i fra lavvuen klokken 07, og ankom Fagernes sentrum tyve minutter etter, på sykkel. Sekken må ha veid over 30 kilogram. Jeg forventet at bakdekket ville sprekke når som helst, men det viste seg sterkt nok.
Bussen tok meg til Fagernes fra klokken 08, med ankomst Beitostølen tre kvarter senere. Jeg kjøpte en Red Silver-smurning, på tross av anbefalinger om bruk av klister. Sistnevnte søl er ikke noe for meg. Jeg legger heller på feller.
Jeg kom meg i marsj før kredittkortet ble for varmt for bukselommen. Det gikk tregt oppover, mest på grunn av den tunge oppakningen. Jeg gikk mest, og syklet kun på de flateste strekningene. For dem som lurer, så lot jeg sklibrettet bli igjen hjemme.
Jeg ble innhentet av Per Helge og Inger Brit under en kilometer fra Båtskardet. Vi fikk utstyret inn i bilen og kjørte mot Valdresflya. Et stykke nord for flya stanset vi, og pakket lette bestigningssekker. Vi startet noe etter 10.
Ruta gikk opp Steinflya nord for Leirungsdalen, med retning Høgdebrotet. Jeg ble uvanlig sliten. Været var svært varmt og rolig, men lett overskyet. Vi kom oss over skydekket rett før søndre Steinflybre. På breen var det vindfullt, noe som forekommer når varm luft møter den kalde fra breen, i følge Per Helge. Vinden ble borte da vi kom oss av breen, og i kombinasjon med solen innbød været til en lengre pause.
Neste steg var den bratte snøbakken opp til østre Tjønnholstind, som er en PF 20-topp. Toppen var en stor steinblokk. Vi hadde skiene på sekken, slik at vi kunne gå videre til hovedtoppen. Etter en farefull nedstigning traverserte vi langs sørsiden av hovedtoppen, og kom oss etterhvert opp til fjellets flate vestside. Toppen ble nådd like etterpå, og smilet kom meg i forkjøpet. Min første hovedtopp i 2009! Tjønnholstind, med sine 2330 meter over havet.
Ferden var ikke over. Tjønnholsoksle stod for tur, egentlig en filletopp. Den består av en eneste plan, skrånende flate. "Oppstigningen" ble virkelig en prøvelse for meg, i det aerobe plan. De andre to travet foran, mens jeg luntet bak, med flere pauser på veien. Jeg begynte å innse at formen min var skummelt laber. Stygg hoste hadde også begynt å anløpe.
Tjønnholsoksle fikk et raskt besøk. Vinden var kald, og klokken nærmere 20. Nede på sørsiden av toppen tok vi en lengre pause. Ruta videre gikk ned langs flaten øst for toppen. Skiene kunne gli forholsvis rolig helt ned til dalen, og nesten helt ut til vegen som vi forlot 10 timer tidligere. På vegen passerte vi to telt. Bare flekker og dels åpne elver gjør telting litt mer fristende på denne tiden av året.
Vi kom oss opp til vandrerhjemmet oppe på flya, hvor jeg ble påspandert middag og seng av mine to følgesvenner. Hosten min var styggere enn tidligere. Middagen var svært god, hjortekarbonader med øl til. Senga gjorde meg godt etter midnatt en gang.
Søndag, 19. april
Jeg våknet noen ganger, og stod opp nærmere 09. Formen var bedre, og en fin frokost gjorde godt. Været var bra, med litt sterkere vind enn i går. En vurdering senere avgjorde jeg hjemtur. Jeg hadde fått tilbakeslag, og bedring er lite trolig i trekkfullt telt og med kald luft overalt.
Ved hjelp av Per Helge og Inger Brit, kom jeg meg ned til Beitostølen. Bussen ankom Gjøvik noe før 17.
Det første jeg skal gjøre er å få legens mening. Deretter bli bedre for alle penga. Jeg har fått en fin start med to topper, men jeg håper å snart kunne begynne igjen for alvor. Alle disse pausene er deprimerende. Utfordringen er ikke fysisk, det handler om å holde humøret oppe uansett hva som skjer.
Bildene viser meg i lite ydmyk positur på Tjønnholstind, og i en mer moderat versjon på Tjønnholsoksle (med Tjønnholstind bak).
lørdag 18. april 2009
Fredag 17. april - Leira, Valdres
Da jeg kom opp forsøkte jeg å tilnærme meg reinsdyrene de har i innhegningen, og de viste seg tamme som kjæledyr. Tidligere har jeg ikke kommet så nær innpå reinsdyr, selv om tamrein blant annet i Femund-traktene kan være temmelig nærgående. Jeg legger ved noen bilder av "kjæledyrene".
Resten av kvelden gikk med til en fin prat med Bjørn, rundt den effektive bålkassen i midten av teltet.
Natten tok meg en time etter midnatt.
torsdag 16. april 2009
16. april - Gjøvik
Nå er jeg omsider klar for fjellene. Mine fysiske form har blitt langt bedre enn den var. Jeg er snart på toppen, ikke bare av fjellet.
Jeg begynner på lørdag, sammen med Per Helge og Inger Brit. Vi går blant annet for Høgdebrotet. Deretter fortsetter jeg alene, med blant annet Besshøe, Nautgardstindane, Kalvehøgda og topper i sørvest og rundt Olavsbu. Etter disse tar jeg trolig en rask tur hjem.
Jeg har blitt noe sløv etter all denne tiden i byen, og derfor må jeg sparke meg selv i gang. Når jeg først kommer opp blir det andre snøballer. Pulkene lar jeg få hvile etter alt de har vært gjennom, mens jeg tar med meg sekk og et Paris sklibrett denne gangen. Sklibrettet har jeg brukt før, med hjemmelaget drag, noe som kun gav dårlig erfaring (ikke på grunn av draget). Denne gangen er snøforholdene annerledes. Sklibrettet gjør kollektivtransport langt enklere, og jeg unngår å måtte bære alt på kroppen oppe i fjellet.
Bloggen skal bli oppdatert så ofte som mulig. Jeg har også som mål å legge ut flere bilder. Våren kan gi mye fint av den slags.
Jeg begynner på lørdag, sammen med Per Helge og Inger Brit. Vi går blant annet for Høgdebrotet. Deretter fortsetter jeg alene, med blant annet Besshøe, Nautgardstindane, Kalvehøgda og topper i sørvest og rundt Olavsbu. Etter disse tar jeg trolig en rask tur hjem.
Jeg har blitt noe sløv etter all denne tiden i byen, og derfor må jeg sparke meg selv i gang. Når jeg først kommer opp blir det andre snøballer. Pulkene lar jeg få hvile etter alt de har vært gjennom, mens jeg tar med meg sekk og et Paris sklibrett denne gangen. Sklibrettet har jeg brukt før, med hjemmelaget drag, noe som kun gav dårlig erfaring (ikke på grunn av draget). Denne gangen er snøforholdene annerledes. Sklibrettet gjør kollektivtransport langt enklere, og jeg unngår å måtte bære alt på kroppen oppe i fjellet.
Bloggen skal bli oppdatert så ofte som mulig. Jeg har også som mål å legge ut flere bilder. Våren kan gi mye fint av den slags.
fredag 10. april 2009
10. april - Gjøvik
Jeg er kommet godt over på bedringens veg, etter noen vonde dager. Å kjøre mot trafikken over lengre tid kan være tøft, men nå har jeg endelig endret retning. Nydelig metafor.
Jeg legger ved et bilde, for å vise at påsken min ikke bare er tid for sykdomsutdrivelse og godtedyrkelse. Jeg kaller ham Spøkelsesladden, for dem som digger Donald.
I tillegg til å reparere meg selv, bruker jeg altså tid på å reparere utstyr, noe som er kjedelig arbeide, men fullt ut nødvendig hvis man har et begrenset budsjett og forsøker å gjøre sitt for miljøet. Supplert med lyd eller film går alt som en drøm. Bortsett fra selvangivelsen.
God påske, det glemte jeg å skrive i forrige innlegg. Fortsatt god påske for dem som tok det for gitt.
mandag 6. april 2009
6. april - Gjøvik
Tittelen lyver ikke. Jeg er nok en gang tilbake på Gjøvik, etter kort tid ute på tur.
Da jeg kom hjem fra Trondheim, fortalte jeg om forkjølelsessymptomer som viste seg å stamme fra salmonella. Dette var naturligvis apriltøv. Likevel, jeg var forkjølet, og ble stadig verre utover uken. Jeg dro allikevel ut på tur, fullt ut sikker på at jeg skulle bli bra. Det har jo gått bra før.
Formen ble ikke bedre oppe i Jotunheimen, men den ble heller ikke verre. Noen begynte å hevde at jeg kanskje hadde halsbetennelse eller bronkitt. Ettersom skibindingen røk i går, begynte jeg å vurdere fjellvettregel nummer 8 ("Vend i tide - det er ingen skam å snu.). Avgjørelsen ble fattet, og jeg kom meg ned med bussen i dag. De to jentene skulle uansett ned igjen, og søsteren min ble også med. Det er altså Ola som er igjen der oppe, i sin søken etter portretter og sosiale muligheter. Skål for ham.
Her nede har jeg begynt på solhattkur, og i tastende stund spiser jeg fersk ingefær etter kjerringråd fra min bror. Vi får se hvor det bringer meg. Det som er sikkert, er at det var lurt å komme seg ned. Jeg kan tross alt pådra meg lungebetennelse. Det ville satt meg meget ut, kanskje jeg ikke ville rukket målet mitt. Da ville det være bedre å reise til dødsriket, slik at jeg ikke lenger traktet etter lykke der oppe blant tindene. Eller her nede blant menneskene.
Jeg høres muligens en smule deprimert ut, og det er fordi jeg smører tykt på. Jeg er glad i meierismør, og helst i tykke lag. Jeg er dog mer optimistisk enn jeg høres ut. Det er viktig hvis man vil bli rask friskest mulig. Eventuelt frisk raskest mulig.
Da jeg kom hjem fra Trondheim, fortalte jeg om forkjølelsessymptomer som viste seg å stamme fra salmonella. Dette var naturligvis apriltøv. Likevel, jeg var forkjølet, og ble stadig verre utover uken. Jeg dro allikevel ut på tur, fullt ut sikker på at jeg skulle bli bra. Det har jo gått bra før.
Formen ble ikke bedre oppe i Jotunheimen, men den ble heller ikke verre. Noen begynte å hevde at jeg kanskje hadde halsbetennelse eller bronkitt. Ettersom skibindingen røk i går, begynte jeg å vurdere fjellvettregel nummer 8 ("Vend i tide - det er ingen skam å snu.). Avgjørelsen ble fattet, og jeg kom meg ned med bussen i dag. De to jentene skulle uansett ned igjen, og søsteren min ble også med. Det er altså Ola som er igjen der oppe, i sin søken etter portretter og sosiale muligheter. Skål for ham.
Her nede har jeg begynt på solhattkur, og i tastende stund spiser jeg fersk ingefær etter kjerringråd fra min bror. Vi får se hvor det bringer meg. Det som er sikkert, er at det var lurt å komme seg ned. Jeg kan tross alt pådra meg lungebetennelse. Det ville satt meg meget ut, kanskje jeg ikke ville rukket målet mitt. Da ville det være bedre å reise til dødsriket, slik at jeg ikke lenger traktet etter lykke der oppe blant tindene. Eller her nede blant menneskene.
Jeg høres muligens en smule deprimert ut, og det er fordi jeg smører tykt på. Jeg er glad i meierismør, og helst i tykke lag. Jeg er dog mer optimistisk enn jeg høres ut. Det er viktig hvis man vil bli rask friskest mulig. Eventuelt frisk raskest mulig.
5. april - Ved Bygdin
4. april
Jeg og Anne (min søster) kom opp til Beitostølen noe før klokken to.
Arne Hjeltnes hadde satt seg på andre siden av midtgangen (i bussen), og jeg fikk et snev av déjà vu. Jeg har håndhilst på ham ved en anledning, og lurte på om han husket meg. Jeg ringte jeg en kar, slik at jeg kunne legge ut om bedriftene mine, for å kanskje få en smak av rikdom gjennom Arnes stjernestatus. Arne lettet tydeligvis ikke et bryn, og begynte å høre på iPhone'n etter ei stund. Den gang ei.
Ola kom opp like etterpå, og vi fortsatte straks på ski over fjellet. Målet var Bygdin, hvor vi skulle treffe Mari og Kjersti. Skiene gled langs løyper, og vi nådde frem noe etter 18.
Ferden gikk videre opp ved siden av veien, før vi la oss til noen tusenmetere unna. Dagen hadde bragt optimale værforhold, og kvelden stod ikke tilbake. Stjernehimmelen stod frem som Sturla Berg Johansen, men månen har fortsatt litt å bevise. De tre teltene ble lukket siste gang rundt midnatt.
I dag - Ved Bygdin
Vi stod opp noe sent, til solskinn og sterk vind. Midt i frokosten holdt teltet til jentene på å blåse bort, men vi fikk festet det etter noe arbeid.
Etter en lang debatt, ble det til at vi gikk tilbake til Bygdin. Planen var egentlig å gå Kalvehøgda, men sterk vind gjorde det mindre fristende.
Vi kom oss ned til hotellet i østenden av Bygdin, hvor vi inntok lunsj. Noen gode timer etterpå strøk vi noen hundre meter lenger øst, for å legge teltene på en mindre vindutsatt plass.
Teltet til jentene fikk et langt bedre utgangspunkt i dag. Det blåser nok ikke bort i løpet av døgnet. Ola gravde seg ned, og bygde i tillegg en svær levegg, som ikke liknet noe jeg tidligere har sett.
Utpå kvelden gikk vi bort til hotellet for å leske ganen, og spille kort. Det ble noen gode timer, inntil den hittil så hyggelige verten kom med noen mindre vennlige antydninger om vårt vesen inne i loungen. Det gjaldt tørking av klær på ovnen. Han kom tilbake etter ei stund, og sa at vi var uønsket. Vi gikk, temmelig forbauset over denne mannens plutselige forandring. Ved utgangen forsøkte vi å gjøre det til et vennlig farvel, men det endte med noen svært sure kommentarer. Snakk om gjestfrihet. Dette er intet sted å anbefale, tross en ellers hyggelig betjening i trivelige omgivelser. Et spark med beksømstøvelen til Bygdin Fjellhotell. Sats heller på DNT.
På veien ned, tidligere på dagen, knakk en del av bindingen mens jeg gikk normalt. Dette var høyst uventet. Jeg har en reserveløsning, som tilsvarer funksjonen hos en kandaharbinding. Vi får se hvordan det fungerer.
søndag 5. april 2009
SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik!
ESN:0-7429914
Latitude:61.3289
Longitude:8.8037
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:04/05/2009 19:17:11 (Europe/Oslo)
Kart
Latitude:61.3289
Longitude:8.8037
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:04/05/2009 19:17:11 (Europe/Oslo)
Kart
SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik!
ESN:0-7429914
Latitude:61.3444
Longitude:8.806
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:04/04/2009 22:25:20 (Europe/Oslo)
Kart
Latitude:61.3444
Longitude:8.806
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:04/04/2009 22:25:20 (Europe/Oslo)
Kart
torsdag 2. april 2009
2. april - Gjøvik
Gladnyhet! Legen ringte meg nettopp. Hun meldte at diagnosen var en aprilspøk. Jeg kan altså fortsette!
Jeg fikser og ordner om dagen, og satser på avreise lørdag morgen, mot Beitostølen. Det ser ut til at vi blir fem personer på tur. Hvilke topper vi skal bestige er ikke avklart, men Kalvehøgda blir i alle fall et av områdene.
Jeg fikser og ordner om dagen, og satser på avreise lørdag morgen, mot Beitostølen. Det ser ut til at vi blir fem personer på tur. Hvilke topper vi skal bestige er ikke avklart, men Kalvehøgda blir i alle fall et av områdene.
onsdag 1. april 2009
1. april - Gjøvik
Jeg ankom Gjøvik tidlig mandag morgen, etter en søvnløs natt på bussen fra Trondheim.
Enkelte har fått med seg at jeg har blitt småsyk etter at jeg kom hjem, noe som har gått ut over planleggingen frem mot lørdag. Tidlig i dag morges var jeg hos legen, etter noen symptomer som var litt utenom de vanlige, når det gjelder forkjølelse eller influensa. Meldingen jeg fikk av min lege var ikke særlig oppløftende; Jeg har fått i meg salmonella. Det skjedde trolig i sammenheng med et reastaurantbesøk i Trondheim.
Den vonde nyheten innebærer at jeg må være i ro i en måneds tid, i beste fall. Bakterien kan også forklare hvorfor jeg har hatt vondt i min gamle akilles, hvor jeg har hatt betennelse to ganger før. Akillesproblemet bekymrer meg mest, ettersom det rett og slett kan hindre meg i å nå målet mitt.
De neste dagene vil gi mange oppklaringer, og jeg vil fortsette og blogge så langt jeg orker. Hetetokter og hodevondt gjør det mindre behagelig, men utenom det, så er det godt å kunne skrive om ubehaget. Det gjør dagene enklere. Til alles lettelse har jeg det ikke så ille som det kanskje virker. Det verste er vissheten om at planene kanskje går i vasken, og det finnes jo verre ting enn det.
Enkelte har fått med seg at jeg har blitt småsyk etter at jeg kom hjem, noe som har gått ut over planleggingen frem mot lørdag. Tidlig i dag morges var jeg hos legen, etter noen symptomer som var litt utenom de vanlige, når det gjelder forkjølelse eller influensa. Meldingen jeg fikk av min lege var ikke særlig oppløftende; Jeg har fått i meg salmonella. Det skjedde trolig i sammenheng med et reastaurantbesøk i Trondheim.
Den vonde nyheten innebærer at jeg må være i ro i en måneds tid, i beste fall. Bakterien kan også forklare hvorfor jeg har hatt vondt i min gamle akilles, hvor jeg har hatt betennelse to ganger før. Akillesproblemet bekymrer meg mest, ettersom det rett og slett kan hindre meg i å nå målet mitt.
De neste dagene vil gi mange oppklaringer, og jeg vil fortsette og blogge så langt jeg orker. Hetetokter og hodevondt gjør det mindre behagelig, men utenom det, så er det godt å kunne skrive om ubehaget. Det gjør dagene enklere. Til alles lettelse har jeg det ikke så ille som det kanskje virker. Det verste er vissheten om at planene kanskje går i vasken, og det finnes jo verre ting enn det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)