Tidlig i løypa møtte jeg et par på ski, som jeg naturligvis skrøt fælt til. De gav med tips til ruta videre, men etter å ha kjent på den dype snøen fra Stora Snöfallet (kanskje morsomt for dem med kjennskap til Sveriges nasjonalparker) i vinter, falt jeg nok en gang for de måkte veiers dragning. Jeg fortsatte nesten dagen ut langs E6 mot Hjerkinn. Veien er så effektiv, og snø og vidde blir det masser av i morgen og fremover.
Jeg måtte gå gjennom tunet ved Hjerkinn Fjellstue for å komme inn på en setervei, og var fristet til en natt med tørking av klær. I et forsøk på å lure meg selv, skulle jeg bare inn og høre om veien og området. Uansett, det viste seg at den var sesongstengt. Tips fikk jeg dog i en bolig ved siden av.
Leiren ble lagt et stykke inn langs seterveien. Snøen var dyp og fin for bardunering, i motsetning til gårsdagens. Grunnlaget for god søvn blir påvirket av om man tror teltet står bra eller dårlig.
Jeg legger ved et passende bilde. Været var kjedelig, dermed også miljøet rundt, spesielt med bilene som raste forbi etter en "avslappingshelg" på de "enkle" fjellhyttene. Her ble det mange hint. Poenget var, at bildet jeg tok var det beste dagen kunne vise til, nest etter tilbakelagte kilometere, og nest nest etter øyeblikket hvor jeg kunne forlate E6.
