Jeg begynte å gå klokken 10. Været var som gårsdagens; nesten skyfritt, lite vind og varmt.
Ruta gikk langs rødmerket sti et par kilometre før jeg fant min egen vei. Jeg nådde østenden på det største av Langtjønna klokken 12. To svaner satt der langt ute. Det er ensomt å være alene på tur.
De neste to timene fulgte jeg Tverråa opp til vannet Bierneloebpelh. Jeg jublet av full hals fordi jeg hadde gått lengre enn jeg trodde. Vannets navn ser jeg flere steder på kartet. Lurer på hva det betyr. Uansett, jeg nådde vannet før klokken fire. Normalt ville jeg gått lengre, men jeg tvang meg selv til tidlig kveld. Kroppen har godt av det i begynnelsen, og jeg skal også delvis snu døgnet etterhvert. Planen er frokost klokken 04.
Foruten å ha funnet en hytte som ikke var merket av, sett et par rødprikkete sommerfugler parre ved siden av en puppe og spist reinstunge for første gang, har det ikke skjedd stort. Jeg går naken under skallklærne, og det har gitt meg gnagsår her og der. Det blir nok boxer i morgen.
Jeg regner med å nå Gaundalen i morgen. Der bor en eldre dame som blant annet mottar turgåere. Det er ikke usannsynlig at jeg blir fattigere i morgen.
Jeg glemte dessverre å knipse bilder i liten oppløsning i dag, og derfor legger jeg bare ved et jeg nettopp tok ut fra teltåpningen.
Jeg Googlet "Bierneloebpelh". Jeg fikk ingen forklarende treff, men Turporten kom opp!
SvarSlettHåper du har hatt en fin dag og at mygg og diverse ikke har plaget deg.
Jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å gå NPL ettersom du synes det er så "ille å være alene" hele tiden, og alt "du savner" fra hverdagen. Er ikke det halve morroa med å være på tur? Å ikke ha de tingene vi til vanlig omgir oss med og oppleve stillheten og ensomheten? Dette er ikke ment som surmaget kritikk, mer ett spørsmål. Har selv både gått NPL alene for en god del år siden og fullført 18 uker i Alaska. NPL alene og Alaska med en "fruen". Begge deler hadde helt klart sin store sjarm.
SvarSlettHva med å ta med seg dama på en del av det resterende av turen? Pleier å falle i god jord å be med seg de som sitter igjen "alene" hjemme :-)
Svar til "Anonym"
SvarSlettJeg tar det ikke som kritikk, selv om jeg ble satt ut da jeg leste de første linjene.
Ettersom jeg ofte bruker noen linjer på klaging, kan det være greit å forklare hvordan mitt mentale "jeg" henger sammen på tur.
I begynnelsen av turer hvor jeg skal gå alene, har jeg ofte et sterkt savn de første dagene. Savnet omhandler alt som ikke befattes av naturen, og spesielt mennesker som står meg nær. Trangen blir raskt svakere, bare etter tre til fem dager blir sinnet lettere. Etter 25 år i byen har jeg blitt vant til å benytte meg av materielle goder og å ha mennesker på nært hold. Av den grunn er slike savn uunngåelige. Jeg blir overrasket hvis du ikke noen gang har følt det slik gjennom din meritterte turhistorie.
Grunnen til å jeg skriver om negative elementer, er fordi jeg vil vise hva slags innvirkning lengre aleneturer har på det mentale, og ikke bare formidle rosenrøde og romantiske skildringer. På denne måten kan folk selv tolke hvordan ensomhet fortoner seg på tur, i stedet for å bli skuffet på sin første solotur fordi de en gang leste i en blogg at det bare skulle være fryd og gammen. Å lese glansede turhistorier er like kjedelig som ukeblader.
I mange tilfeller kan det være aktuelt å medbringe kjæreste, familie eller venner, men jo større ambisjoner man har, desto færre kan bli med. NPL-profilen min passer ikke mange av de jeg kjenner. I utgangspunktet skulle jeg gå med en person til, men det ble altså alenetur, og jeg ville gjort det samme igjen. På den annen side; hvis jeg hadde startet med selskap ville jeg trolig foretrukket det. Hver metode har sine kvaliteter.
Til slutt skal det sies at det er mange årsaker til en slik tur. Å si at jeg kun vil oppleve naturen vil galt for meg. Det å bevise for meg selv og andre at jeg duger til noe er kanskje viktigere. Jeg vil heller ikke legge skjul på at jeg ønsker oppmerksomhet rundt meg selv, og det å tjene på bragden i ettertid - og da tenker jeg ikke penger. Naturgleden er for all del sterkt tilstedeværende, men å skjule instinktene ville være primitivt.