torsdag 1. april 2010

Værfast

Vi våknet rundt klokken ti. Soveposen var som limt til kroppen. Den lot seg ikke gli av før timeviseren hadde danset hensynsløst rundt på urskiven. Jeg skylder på været, som ikke hadde bedret seg.

Havregrøten kom etterhvert på bordet. Den var herrens god, signert Ola. Store mengder tørrmelk og meierismør er to av hemmelighetene.

Etter frokost planla vi dagens rute. Vi så for oss å nå Yksendalsbu innen kvelden.

Utenfor teltet var virkeligheten en annen. Vi så ingenting annet enn noen få steinknatter her og der. Teltet var nærmest klart til å rives, men beslutningen var egentlig tatt på forhånd. Terrenget foran oss er kupert og krever sin mann eller kvinne. Vi er bare noen guttevalper med god selvinnsikt, og ble derfor enige om å ligge værfast.

Utover dagen bygde Ola utedass av snøblokker mens jeg lå i teltet og passet mine egne saker. Etterhvert hørte vi podcast av Radioresepsjonen og sov fram til syv-åtte. Deretter ventet en herlig blanding av bogskinke, Snurring, en boks erter og gulrøtter, fett og den uimotståelige potetmosen. Et måltid forbeholdt de få.

På tampen av kvelden serverte jeg herlig Toro Fruktsuppe med best før-dato 1999, mens Ola sto for radioen. Jahn Teigen med "Det vakreste som finnes" hamret seg inn i hjernebarken. Jahn skrev visst denne sangen etter skilsmissen med Anita Skorgan, for å vise henne hva han virkelig følte. Så vidt meg bekjent er de to perlevenner den dag i dag. På vegne av Norges befolkning takker jeg ham for slik en praktfull sang. Jeg er faktisk ikke bare ironisk nå. Selv turfolk har et mykt fettlag under huden.

Jeg føler at forrige avsnitt markerer dagens høydepunkt. Det er best å gi seg på topp.

Vedlagt følger praktfotos av lovende norsk ungdom i megetsigende, naturskjønne omgivelser.