Terrenget hadde begynt å kjede meg, med sine myrer, koller og steinblokker. Etter at frokosten var unnasvelget fikk jeg lyst til å dra på for å komme bort fra ensformigheten. Jeg kjørte på med tidvis småløping i et par timer, og rakk bortenfor Sandåsvannet godt før elleve. Sekken veier nå under 20 kilogram, og det føles som ingenting når man har båret og gått i lang tid.
Etter vannet var det bare å komme seg over et høydedrag før slutten av vidda åpenbarte seg. Jeg fant snart spor etter firehjulinger som ledet meg inn på stien jeg hadde sett på kartet. Den skulle gå helt til riksvei 93, som binder sammen Alta og Kautokeino.
Stien gav meg tid til å sakke farten. Underlaget var steinete, så det var uansett ubehagelig å gå raskt. Været var blitt bedre utover dagen og myggen var bare tidvis plagsom.
Jeg ligger nå på en campingplass noen kilometere utenfor Alta sentrum. I morgen skal jeg inn dit for å proviantere og hente en pakke.
Jeg hadde først Abisko/Narvik som ydmykt mål for sommeren. Ettersom kroppen fungerte overraskende bra skjønte jeg snart at jeg kanskje kunne kjøre rett i mål. De siste ukene har kroppen gått som vinkelsliper i kjøttdeig, så det er ingen vits i å hemmeligholde de åpenbare planene; jeg går for Nordkapp!
Dagens bilder viser mange motorspor. Jeg har også fått med et hjemmelaget vindskur. Samene er mestere til å finne nye bruksområder for gammelt skrap, noe som er en veldig god egenskap. Det estetiske er en helt annen sak. Veibildet viser hva som straks møtte meg da jeg skred ut i fra skogsbilveien. Det tok meg 40 minutter å gå til enden, som man så vidt kan skimte. Dagens siste bilde er en verdig vinner av konkurransen om Norges styggeste låve. Her er stilkrasj på stilkrasj. Det ser ut som om de faktisk har lagt ned en del arbeid for å gjøre den stygg. Den kan trolig fungere både som fugleskremsel og menneskeskremsel. Tyvene holder seg nok på god avstand.
Solen har snart gått ned her oppe i midnattssolens land, og klokken er bare 22. Turen begynte rundt sankthans. Nok en gang kan jeg bruke mitt enorme bibliotek av høykvalitetslåter for å understreke poenget, og siterer Morten Harket; "Summer moved on.".
