fredag 23. juli 2010

Ambivalent dag

Vinden hadde vært streng mot teltet gjennom hele natten. Jeg var kald i blant, men gadd ikke kle på meg. Morgenrutinene gikk raskt unna ettersom vinden fortsatt holdt luften kjølig.

Jeg kom meg raskt inn på en sti langs jernbanen mot nordvest. Før stien tok av mot den vestre enden av innsjøen Torneträsk måtte jeg krysse europaveien, som går innom Narvik. Vinden og regnet gjorde sitt til å bringe meg både i fysisk og mental ubalanse. De tvang meg ikke i kne i dag, men jeg må innrømme at begeret fylles for hver dag som går. Det er irriterende å ha dette helsikes drittværet hele tiden. Uvanlig sterk ordbruk, men det har ikke tørnet for meg enda.

Dagens etappe ble behagelig kort. Distansen fra veien og inn til Norge og Lappjordhytta tar ikke lenger tid enn et par-tre timer. Mens man er opptatt med den svært bratte stigningen opp til hytta, åpenbarer den seg raskere enn man tror og gir umiddelbart lønn for strevet. Det var en god del tåke i horisonten i dag, men utsikten viste seg likevel formidabel på en kjip dag som denne. Hytta er koselig og vel verdt et besøk, aller mest gjelder det gamlehytta.

Temperaturen har holdt seg godt under ti grader i dag. Det var nysnø på de høyeste toppene rundt meg.

Været blir glemt når jeg en gang i blant gir meg selv en hyttenatt. Siste gang var ved Sorjushytta i Norge. Det er herlig å få tørket det som er blitt vått og få oppleve ovnsvarme. Mikkjel Fønhus mente at vi setter større pris på ting når vi må slite for dem, i følge et av bladene i hytta. Når man er ute på langtur lærer man seg raskt betydningen av slike ord.

Jeg fikk spist meg tykk og feit i dag, ettersom jeg ankom så tidlig som klokken to, og fikk sydd litt selv om det meste av tiden gikk med til lesing av blader. Et av bladbildene konstaterte at fuglebildet jeg la ut for noen dager siden er en fjelljo. I tillegg har jeg lært at antioksidanter er viktige for å hindre at andre kjemiske stoffer i kroppen oksiderer. Uten dem dør vi nok stille hen, om enn smått om senn. Poesi på sitt beste.

Et av dagens bilder viser en moselue så sjarmerende at ikke engang en Eizo-skjerm gjør fremstillingen verdig. Jeg har koordinatene, for dem som vil se den selv. Det andre bildet viser en grensevarde og det tredje viser nærbildet av steinplaten på toppen. Legg merke til grensegaten i skogen bak varden.

Dagens bilder har nok lidd under regnet. Det er tidvis umulig å holde kameralinsen tørr. Da hjelper det lite at det er vanntett.

Utenfor vinduet flyter en rovfugl på vinden over dalen nedenfor. Den har morderiske hensikter. Jeg ser bare skjønnhet.

Den svenske sjokoladen Kex er forresten knallende god lunsj. Lett som en tung fjær og fristende som sprøstekt kyllingskinn.