Et døgn i telt kan bli kjedelig. Det er viktig å opprettholde rutinene, selv om man føler seg ute på et hav av tid. Jeg står opp til vanlig tid, spiser frokost, børster tennene, varmer vann til termosene og fatter etterhvert andre tiltak, som reparasjoner og syarbeid. Har man masse dødtid blir det raskt langt verre å sitte i teltet hele dagen. Det er gjerne noe som kan forbedres, og derfor bør ikke fritid være et tema, i alle fall ikke ved kun et døgn eller to.
Jeg er så heldig å ha med meg en radio som kan lades opp ved sveiving, og med en ståltråd festet fra antennen til telttaket, blir det sjelden kjedelig. Jeg har reparert votter og bukse, strippet en kamerabag pluss andre små gjøremål.
Været ble bedre etterhvert, men viste kraftige kast i blant. Jeg kunne nok gått litt i dag, men jeg liker best å starte tidlig, ikke på ettermiddagen eller senere. Dessuten er det genialt å kunne kombinere en slik dag med hviledag og reparasjoner. Jeg har ikke hatt hviledag på to uker, men føler heller ikke behov for det.
I løpet av noen dager regner jeg med å komme til Meråker. Derfra tar jeg en avstikker til Trondheim, hvor jeg besøker Helene.
Kveldsværet består av en god del vind, men jeg har følt verre. Æ tru de vært minn dag i mårrå, sjø. Kvelden krones med noen fliser av Arnoldpølsa, nok en gang donert av en privat velgjører, og atter en gang familien Skeie Hermansen fra Gjøvik. Jeg tror jeg føler det slik Amundsen og Nansen må ha følt da de fikk tilskudd fra Axel Heiberg. Synd det er lite jeg kan kalle opp her ute.
Jeg legger ved et par bilder av uhyre spennende art, betegnende for dagens løp.
