Dagen ble med andre ord kort, både tidsmessig og distansemessig. Jeg gråter ikke av den grunn. Det blir solbærtoddy, sjokolade og en bit av spekepølsa likevel. Det blir skjevhet om man bare skal feire positive ting. Man må også feire når man er på bunn, slik at man kommer seg opp igjen. Nå er jeg ingensteds, men feirer likevel.
Det har blitt en liten change of plans. Jeg følger RV 7 mot Haugastøl så langt jeg kommer, og møter Helene der. Til uka fortsetter jeg fra samme sted mot Finse, trolig fra rundt Krækkja.
Legger ved to bilder fra i dag, blant annet et hvor jeg likner på en puddelrocker fra 80-tallet. Eller mer på en puddel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar