27. mars - Trondheim

Jeg planlegger bestigninger om dagen, både for påsken og generelt for våren. Jeg har notert flere interessenter til påskesamlingen, og det setter jeg stor pris på. Ellers må jeg innrømme at det gnager på beinet å sitte inne, finvær eller ei. Nå har attpåtil minusgradene kommet tilbake, trolig bare for å forlede meg, men likevel. Det blir godt å komme tilbake til mitt sanne hjem.

Jeg har lagt ut en ny video, fra siste etappe. Stort sett prat. http://www.youtube.com/user/eriksmoe

Påskesamling

Jeg har tidligere invitert til påsketur i nord, mens jeg går Norge på langs. NPL har nå fått en pause, i favør av topper over 2000 meter.

Jeg vil begynne toppbestigningene i starten av påsken. Avreise til fjells skjer lørdag 4. april. Målet er Jotunheimen, i første omgang østlig del. Kalvehøgda er et område uten de bratteste toppene, noe som også gir mindre skredfare. Aktuell reiserute er via Beitostølen og innover Valdresflya. Innlosjering skjer hovedsaklig per telt, mens hytte naturligvis er mulig når vi befinner oss i nærheten av slik luksus.

Jeg vil gjerne gå sammen med noen, og opplyser samtidig om at man bør ha en viss erfaring med fjellet fra før, og være i en viss fysisk form. Interesserte kan ta kontakt via eriksmoe@gmail.com, eller på annen måte, for dem som vet hvordan.

21. mars - Bjørneggen & Trondheim

I går, 20. mars

Jeg kom meg i marsj til langt bedre tid enn dagen før, "allerede" klokken 10.20. Været var ikke så aller verst, overskyet med vekslende snøbyger. Snøen ble raskt til vann. Sikten var bra, og når den er bra er alt godt. Nesten uten unntak.

Ruta gikk langs stikkene som jeg hadde fulgt fra Velskardet dagen før. Jeg befant meg snart nede på flyene i Roltdalen, hvor det var greit å gå, selv med langfellene på.

Etter noen skritt nede på flatene, fanget ørene mine opp motordur i det fjerne, den umiskjennelige lyden av en snøscooter. I blant må jeg lytte ekstra for å skille lyden fra fly, ettersom fly er det "kjøretøyet" jeg hører mest av, dog ser minst av, i dette været... Jeg så ikke scooteren, men sporet kom raskt til syne.

Et stykke sørvest for Schultzhytta, parkens eneste betjente hytte, listet jeg meg over elva. Den hadde noen råker, men når det ikke er store vann ovenfor og med svak helning får man en ganske sikker krysning. Jeg fulgte scootersporet (stikkene hadde jeg forlengst forlatt) et stykke, før løypa gikk i gal retning. Snart var jeg på Schultzhytta, som har selvbetjening utenfor sesongen. Jeg tok en titt, og vendte raskt nesen nordover. Målet for dagen var enda ikke nådd, og klokken var kun tre.

Jeg kom meg opp lia og fortsatte langs nye stikker, på oversiden av Rotla (elva). Etter ei stund så jeg to personer og en hund med pulk, på andre siden av dalen. Jeg respekterer dyrene, og drar tingene mine selv. Snøft. De fulgte stikkene i retning Schultzhytta. Stikkene krysset dalen, mens jeg fulgte rett opp.

Dagens mål var egentlig vannskillet ovenfor Bjørnlibekken, men jeg hadde nettopp begynt å få samme følelse av utmattelse som ved enkelte tidligere anledninger, blant annet da jeg skulle nå Haukeliseter. Følelsen gir meg en indikasjon på at jeg ikke er ved mine fulle fem, og at jeg derfor bør telte. I tillegg hadde venstre lår hatt krampetendenser flere ganger. Jeg slo leir, noe før vanlig tid.

Kvelden ble god, selv om teltbunnen så ut som en innsmurt stekeplate. Det var med andre ord vassent i boligen min. Det er ikke et spesielt koselig utgangspunkt. Likevel, det ble fint. Ettersom jeg ikke hadde syarbeid (som jeg gadd å gjøre), så jeg filmen "W." på iPod'en jeg har lånt av Helene. Jeg la meg noe etter 23.


I dag

Jeg stod opp senere enn planlagt, så vidt før 09. Været bød på snø, som straks klistret seg til teltet, eller ble til vanndråper.

Marsjen startet cirka klokken 11. Dagens mål var Bjørneggen TH, hvor jeg skulle møte Helene for å tilbringe en natt eller to på hytta.

Det har lenge ligget i luften, at jeg vil dele opp Langsen i to eller flere deler. Å gå topper på snø er mer effektivt enn til fots. Jeg rekker ikke Knivskjellodden før jeg bør begynne bestigningene, hvis jeg vil utnytte snøen. Derfor var målet først Børgefjell før jeg skulle returnere, så Snåsa, og nå Meråker. Det er to forhold som avgjør, det første er muligheten for å bruke påsken sammen med folk, og det andre er snøen og været som for tiden rår. Jeg ville ikke nådd Snåsa innen rimelig tid før påske, om jeg i tillegg skulle hatt en buffer på forhånd. Snøen og føret gjør turen blytung, det er ingen tvil om det. Hvis jeg bare skulle gå Langsen, ville sistnevnte argument være tull for meg, men det er ok ettersom jeg har et tidspress.

Jeg kom meg fram til Bjørneggen klokken tre. Det var ingen andre på hytta. Jeg fikk fyr i ovnen, og hang opp klær og utstyr. Noe etter Helenes ankomst, ble det slutt på veden. Jeg lette og lette, men fant intet mer. Klokken var ikke mer enn 18, og Bjørneggen hadde ikke mer ved til oss. Konklusjon: Et spark med beksømstøvelen (verre enn vanlig støvel) til Nord-Trøndelag Turistforening. Hytta ligger attpåtil ved veien, og så makter de ikke å etterfylle ved. Fy. Vi dro hjem.

Dette markerer siste etappe på ski for Norge på langs. Jeg vil nå forberede meg for topper i Jotunheimen. Det vil snart komme en innbydelse til påsketur for alle som følger meg. Tidligere har jeg invitert til påsketur lenger nord, men dette blir naturligvis ikke noe av. Tid og sted for påsken i Jotunheimen kommer altså straks.

Jeg legger ved et bilde av en stor, flat og snøfri steinblokk. Jeg trodde først det var en hytte og deretter et militært telt, før jeg ble flau og innså min dumhet.

SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik!

ESN:0-7429914
Latitude:63.2432
Longitude:11.5663
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:03/20/2009 19:04:45 (Europe/Oslo)

Kart

19. mars - Velskardet

Dagen kunne startet tidlig, om jeg bare hadde maktet å følge vekkerklokken, noe jeg ikke har klart nord for Haukeliseter. Jeg må snart begynne å vise den respekt.

Marsjen gled sakte i gang klokken halv ett. (Jaja, jeg vet at det er senere enn "bedre sent enn aldri". I morgen står jeg opp før rypa.) Snøen var våt og stri, men ble bedre ettersom høydemeterne og svetten passerte øynene. Været var godt, overskyet med noen solgløtt, vindstille og uønskede plussgrader. Alt som våren vet å føre.

Jeg smatt raskt innom Velskardbua og kom like raskt ut igjen. Bua var lys og fin, men å betale en hundrings etter kun en natt i telt kommer ikke på tale. Teltet mitt er og også lyst og fint, og dessuten var klokken kun 17.

Leiren ble lagt rett før nedstigningen til Roltdalen. Jeg befinner meg altså i Skarvan-Roltdalen NP, en forholdsvis ny park. Jeg har vært her før, faktisk i fjor høst. Jeg kunne ane eimen av sokkene mine allerede den gang.

I morgen glir skiene gjennom dalen og forhåpentligvis opp i nord. Jeg får trøkke litt på, og spesielt når klokken ringer, så går det nok. Snøen er trå, men det kan jeg være å'.

SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik!

ESN:0-7429914
Latitude:63.1435
Longitude:11.5208
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:03/19/2009 20:13:57 (Europe/Oslo)

Kart

18. mars - Tydal

Jeg er i gang igjen etter en velgjørende og lang ferie. Dagene i Trondheim ble brukt med Helene, til gode middager, mat og godteri, samt noe småtteri som hadde med turen å gjøre. Nå er jeg klar for nye uker på tur.

Jeg gikk av bussen noe etter klokken tre i dag, ved Nyvollen like øst for Gressli. Snøen hadde lavet ned i noen dager, og temperaturen var bedrøvelig høy. Den første kilometeren opp lia mot Velskaret var tøff, og kostet en time. Svetten rant, men det gjorde så absolutt ikke skiene eller pulken.

Neste kilometer stjal nok en time. Den var mindre tøff, ettersom den ikke var like bratt eller våt. Føret jeg synes å stå overfor er kjedelig, mildt sagt (for dem som liker ordspill). Det er likevel noe jeg må regne med i tiden fremover, derfor forsøker jeg å ikke irritere meg.

Leiren ble fin, kram snø er i alle fall grei å sette opp telt på. Ellers er det vel bare snøballer som teller positivt for den. Da tenker jeg ikke på de jeg bruker som "dopapir". (Der fikk jeg tøffet meg litt i dag også.)

Jeg følte nedturen komme allerede før jeg dro i dag, og den var tilstede både på bussen og under den korte marsjen. Det har vært greit i kveld, men den sniker seg nok snart innpå. Slik er det alltid etter en ferie. En av bussjåførene kjente seg igjen, han hadde tidligere kjørt langtransport.

Jeg legger ved et bilde av en interessant konsekvens av mildværet.