onsdag 18. mars 2009

18. mars - Tydal

Jeg er i gang igjen etter en velgjørende og lang ferie. Dagene i Trondheim ble brukt med Helene, til gode middager, mat og godteri, samt noe småtteri som hadde med turen å gjøre. Nå er jeg klar for nye uker på tur.

Jeg gikk av bussen noe etter klokken tre i dag, ved Nyvollen like øst for Gressli. Snøen hadde lavet ned i noen dager, og temperaturen var bedrøvelig høy. Den første kilometeren opp lia mot Velskaret var tøff, og kostet en time. Svetten rant, men det gjorde så absolutt ikke skiene eller pulken.

Neste kilometer stjal nok en time. Den var mindre tøff, ettersom den ikke var like bratt eller våt. Føret jeg synes å stå overfor er kjedelig, mildt sagt (for dem som liker ordspill). Det er likevel noe jeg må regne med i tiden fremover, derfor forsøker jeg å ikke irritere meg.

Leiren ble fin, kram snø er i alle fall grei å sette opp telt på. Ellers er det vel bare snøballer som teller positivt for den. Da tenker jeg ikke på de jeg bruker som "dopapir". (Der fikk jeg tøffet meg litt i dag også.)

Jeg følte nedturen komme allerede før jeg dro i dag, og den var tilstede både på bussen og under den korte marsjen. Det har vært greit i kveld, men den sniker seg nok snart innpå. Slik er det alltid etter en ferie. En av bussjåførene kjente seg igjen, han hadde tidligere kjørt langtransport.

Jeg legger ved et bilde av en interessant konsekvens av mildværet.

SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik!

ESN:0-7429914
Latitude:63.0783
Longitude:11.5157
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:03/18/2009 19:50:43 (Europe/Oslo)

Kart

fredag 13. mars 2009

13. mars - Trondheim



Jeg legger ut noen bilder fra i kveld. De beskriver hva jeg gjør i Trondheim.

Relanseringen av Grans Tropo, som ble igangsatt etter initiativ fra en gruppe på Facebook, er et levende eksempel på at interaktive tjenester kan gi en sterkere følelse av demokrati i samfunnet enn hva de mer seriøse aktørene kan. Nevnte noen "politikerne"? Uansett, dette er ikke et spark til politikken. Man skal alltid klage over den. Jeg har for tiden intet å klage over, jeg følger jo ikke med i noe annet enn mitt eget surrealistiske liv.

Det ene viser meg drikke den magiske drikken, det andre viser hva den kan gjøre med meg.

onsdag 11. mars 2009

mandag 9. mars 2009

9. mars - Gressli og Trondheim

Jeg våknet til samme vær som i går. I dag hadde jeg likevel bestemt meg for å gå, dels fordi jeg trodde det gikk stikket løype over fjellet, og fordi jeg muligens hadde overvurdert risikoen i går (slikt kan man begynne å lure på når man ligger værfast, og det kan bli farlig fordi man kan overvurdere seg selv).

Etter morgenrutinene kom jeg meg ut, og været var akkurat inne i en god periode. Jeg kom meg i marsj oppover, og merket etterhvert at ruta både hadde scooterspor, og var stikket. Da slapp jeg å fikle med kartet i vinden, og kunne gå på.

I vårvær, slik som det er nå for tiden, kan man gå i verre vind enn midtvinters, fordi sikten kan være bedre, og spesielt fordi temperaturen er høyere. Det gjør at man er mindre sårbar om noe uforutsett skulle skje.

Vel nede på andre siden av fjellkjeden, som hadde en forholdsvis smal passasje, kom jeg meg ned i skogen for en matbit og litt vann. Bakken ned var preget av kraftig sastrugi (skavler). Det var egentlig ganske moro fordi pulken fikk bank og fordi vinden gav meg fart over den harde flaten. Mindre moro var det da skifellene oppå pulken ble ristet av. Jeg fryktet at de hadde blåst bort, men jeg fant dem igjen etter å ha stavret meg opp noen hundre meter, rett i mot vinden. Vinden var godt oppe på kulingskalaen, og gav meg noe å jobbe med.

Nederst i dalen, noen kilometere fra Gressli og vegen mot Selbu, traff jeg på turens første kramme snø. Jeg forbannet meg (noe jeg har gjort mye i det siste) over at elgen hadde ødelagt skisporene, og så for meg at jeg skar ned alle trærne i skogen. Vill dagdrømming, som kun skjer når man må være fandenivoldsk over lengre tid. Jeg håper at våren ikke kommer enda, og at de kjærlige kuldegradene snart kommer meg i møte.

Vinden i dag (og for tiden) kunne tidvis gitt meg svært små marginer om noe-som-ikke-bør-skje skulle inntreffe. I tillegg har jeg kun mat for tre-fire dager til, og derfor tok jeg bussen til Trondheim i dag, og ikke når jeg kommer til Meråker, som jeg tidligere skrev. Jeg blir i Trondheim i noen dager, jeg skal motta noe nytt utstyr og ordne noe småtteri. Bloggen blir punktlig oppdatert med nye godbiter.

søndag 8. mars 2009

8. mars - Aunegrenda

Jeg våknet til fryktelig vind som dundret mot teltduken. Vekkerklokke var unødvendig. Vinden var såpass kraftig at jeg etterhvert bestemte meg for å stå været over.

Et døgn i telt kan bli kjedelig. Det er viktig å opprettholde rutinene, selv om man føler seg ute på et hav av tid. Jeg står opp til vanlig tid, spiser frokost, børster tennene, varmer vann til termosene og fatter etterhvert andre tiltak, som reparasjoner og syarbeid. Har man masse dødtid blir det raskt langt verre å sitte i teltet hele dagen. Det er gjerne noe som kan forbedres, og derfor bør ikke fritid være et tema, i alle fall ikke ved kun et døgn eller to.

Jeg er så heldig å ha med meg en radio som kan lades opp ved sveiving, og med en ståltråd festet fra antennen til telttaket, blir det sjelden kjedelig. Jeg har reparert votter og bukse, strippet en kamerabag pluss andre små gjøremål.

Været ble bedre etterhvert, men viste kraftige kast i blant. Jeg kunne nok gått litt i dag, men jeg liker best å starte tidlig, ikke på ettermiddagen eller senere. Dessuten er det genialt å kunne kombinere en slik dag med hviledag og reparasjoner. Jeg har ikke hatt hviledag på to uker, men føler heller ikke behov for det.

I løpet av noen dager regner jeg med å komme til Meråker. Derfra tar jeg en avstikker til Trondheim, hvor jeg besøker Helene.

Kveldsværet består av en god del vind, men jeg har følt verre. Æ tru de vært minn dag i mårrå, sjø. Kvelden krones med noen fliser av Arnoldpølsa, nok en gang donert av en privat velgjører, og atter en gang familien Skeie Hermansen fra Gjøvik. Jeg tror jeg føler det slik Amundsen og Nansen må ha følt da de fikk tilskudd fra Axel Heiberg. Synd det er lite jeg kan kalle opp her ute.

Jeg legger ved et par bilder av uhyre spennende art, betegnende for dagens løp.