SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik!

ESN:0-7429914
Latitude:61.891
Longitude:9.056
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:02/26/2009 19:27:56 (Europe/Oslo)

Kart

SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik!

ESN:0-7429914
Latitude:61.7235
Longitude:9.0614
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:02/25/2009 21:04:44 (Europe/Oslo)

Kart

25. februar

24., i går: Jeg kom meg i marsj til halv ti, noe som ikke var så aller verst i forhold til tidligere. Ruta gikk over Bygdin og opp lia i retning Gjende.

Så naiv som bare jeg kan være, fulgte jeg den stikkede ruta helt uten å tenke meg om. 4-5 kilometer ut i løypa sjekket jeg GPS'en, og innså feilen. Vel tilbake der jeg burde navigert selv, hadde jeg altså kastet bort en mils gange og halvannen time. Jeg ble rasende da jeg innså feilen, og sendte høylytte gloser til DNT og meg selv, men feilen var jo kun min. Sinnstilstanden gjorde at jeg skuffet på mengder av kull på veien tilbake. Jeg kom meg så vidt foran gutta da jeg fant riktig retning, og tok igjen Arnt Helge og Tonice rett før Gjendebu. Jeg ble utmattet av flausen, og orket ikke å gå lenger, som jeg hadde tenkt. Det ble telt ved siden av hytta.

Kvelden ble tidlig og fin. Jeg hadde kjøpt reinsfett fra Jutul på Fagernes, noe som er overlegent ved kulde og fysisk utskeielse. I tillegg skal jeg nå forsøke å spise frokost ved middagstid og middag om morgenen, etter tips fra Jutul. Det skal blant annet være bedre å ha middagen å gå på under marsj, ettersom den er større. Havregrøt er riktignok ikke noe å glede seg til under marsjen.

I dag våknet jeg til lyden av gutta med bikkjene. De var lei av å stadig komme sent i marsj, og slo derfor til med å starte halv åtte. Jeg følte meg som en slask der jeg satt med frokostrutinene.

Gutta fikk meg til å raske på, og jeg kom meg i marsj halv ni. Det gikk etterhvert lekende lett bortetter vannet, i sporet til de foran.

Jeg nådde Gjendesheim etter fire timer, og kjøpte en smoothie og et løypekart. Sistnevnte fikk jeg lite brukt for, ettersom veien var tilstrekkelig dekket av snø og is.

Veien ble lang og god, og jeg rakk helt ned til Randsverk før mørket tok til. Her spurte jeg i første hus, om husly for natten. Familien var overmåte koselig, og gav meg både mat og sofa.

Denne etappen er den lengste hittil, noe som ikke er særlig rart når man har så fin vei. 5 mil på nesten 10 timer. Jeg er stolt, på tross av veien.

SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik!

ESN:0-7429914
Latitude:61.451
Longitude:8.4876
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:02/24/2009 19:27:44 (Europe/Oslo)

Kart

23. februar

Jeg kom meg omsider i vei i dag. Det ble en lengre ferie enn planlagt, men den gjorde godt.

Marsjen i dag ble svært effektiv, med vei i starten og resten i scooterspor. Nå ligger jeg i telt rett utenfor Fondsbu. Typisk nok traff jeg hundegruppene her.

Det er godt å være tilbake på tur. Jeg føler meg mer hjemme her, men det er nok mest fordi jeg har vært mye ute i det siste.

Jeg legger ved et bilde. Falketind er en av mine få bestegede topper over to tusen meter, og den venter meg igjen dette året.

SPOT satelittsender: Alt er bra med Erik

ESN:0-7429914
Latitude:61.3744
Longitude:8.2979
Nearest Location:not known
Distance:not known
Time:02/23/2009 19:36:45 (Europe/Oslo)

Kart

20. februar - Gjøvik

Jeg startet dagen med hardkokte egg og kald juice. Det var som vanlig en herlig opplevelse. Å ta en pause fra turen kan være smart, og er særdeles behagelig.

Hovedgrunnene til hjemturen er som følger: Den ene skoen er ødelagt i tuppen, og revner stadig mer. Snøen pakker seg innover mellom gummisålen og innersålen, og bygger oppunder tåballene slik at gangen blir hemmet, og smertene større og større. Videre har laddene og ullvottene store hull og revner, og må byttes. Pulken, som er bredere enn normalt for økt stabilitet ved skiseiling, skal byttes i en smalere utgave som jeg har fra før. En smalere pulk gir mindre motstand, spesielt nå som snøen er dyp. Skiseilet er med andre ord lagt på hylla inntil videre, ettersom terrenget som venter ikke byr på ideele forhold for en som er amatør. Jeg håper å få brukt det senere. Sist, men ikke minst, det er også litt koselig og fristende å ta seg fri fra muskelsammentrekningene der oppe i det hvite. Det skal jeg glatt innrømme.

Siden hjemkomst har jeg blitt bevisst enkelte ting. Det er deilig å kunne pusse tennene med normalt lang tannbørste (turbørsten er kuttet til halv lengde - klassisk vektgimmick). Videre er det herlig å kunne skrive på papir uten at det drypper fra et fuktig telttak. Å føle bomull mot huden er en stor luksus. Bomull på tur gir som kjent sjelden gode erfaringer, om det da ikke brukes ytterst som vindtøy. Skriving av dette innlegget går nesten raskere på mobiltelefonen, som jeg bruker i fjellet. Jeg bommer ofte på de rette tastene, nå som jeg sitter på en bærbar datamaskin. Enkelte ting går raskt i glemmeboken. Godt at tingene ikke er så viktige.

Jeg legger ut to videoer, den ene er omtrent fra starten i januar, mens den andre er temmelig ny. Jeg håper de faller i smak.