torsdag 28. mai 2009

Elementære kompromisser

Jeg nå begynt på fortsettelsen av Norge på langs.

I dag har jeg gått en bra distanse, stort sett på vei. Jeg ankom Meråker tyve på ti og har holdt koken i syv timer. Kroppen og sinnet har det vondt, og det er nettopp hva jeg regnet med. Sistnevnte lider av savn etter sin bedre halvdel, og det å slappe av, noe jeg har blitt vant til i det siste. Nok en gang føler jeg hva jeg må ofre for dette.

Himmelen har vært grå i dag, med noen få regndrypp. Temperaturen blir derfor litt mer levelig. Fiskeutstyret har prøvd å forsvare sin vekt og pris, men til ingen nytte. Jeg må nok prøve meg på små vann. Overflaten er for kald til av fisken gidder å komme opp, og jeg når ikke ut til bunnen av store vann.

Årets vann smaker herlig, og fargen har sin sedvanlige brune nyanse, uten at det ødelegger noe.
Frokosten inntas fortsatt til middagstid, og i dag har den blitt kokt på bål, turens andre sådanne. Det første bålet ble tent av min kjære på Lindesnes. Fremover blir det mange.

Insektene er enda ikke i slaget, noe jeg takker våren for. Det er bare å nyte stundens komfort. Om kort tid vil de surre rundt og gjøre meg gal. Smart som jeg er, har jeg intet medbrakt unntatt myggnett, som jeg fester på sydvesten. Det er i verste fall originalt.

I perioden fremover skal jeg flytte døgnrytmen. Jeg tenker å stå opp klokken 04. Vi får se hvor vellykket det blir.

Jeg taster dette foran bålet. Fuglene skvaldrer og minner meg på hvor fint det skal bli å få oppleve senvåren i fjellet. Slikt er grunnlag for dagdrømming.

Fortsettelse fra Meråker

Jeg har hatt gode dager i Trondheim sammen med min kjære, og er nå klar for tur. Formen min er blitt bedre, og jeg regner med å unngå flere tilbakeslag.

I morgen den dag vil jeg ta toget fra Barteby til Meråker, hvor jeg fortsetter turen fra i vinter. Jeg kom meg strengt tatt til Bjørneggen for egen maskin, og ble hentet der. Slik sett burde jeg ha kommet meg inn dit for å gå distansen til Meråker, som ikke er veldig lang. I mine øyne er det småplukk og unødig bruk av ressurser ettersom jeg er avhengig av bil for å komme dit inn.

Jeg har planlagt å gå ut hele turen uten noen slags hjemreise underveis. Det er noe jeg savnet fra i vinter, i tillegg til å være lenge alene. I vinter gikk jeg opp i mot en uke uten å se folk, og det gir ikke nok villmarksfølelse. Apropos villmark, ved å se på dette kartet fra Direktoratet for naturforvaltning ser man hvor lite villmark vi har igjen i Norge. Det er trist, men man må ikke glemme at berørte områder fortsatt kan glede mange, også meg.

Jeg har i det siste lagt ut en mengde tester, slik jeg lovte. Jeg har som mål å legge ut flere mens jeg går. Fremover skal jeg blant annet benytte Arc'Teryx Bora 95 etter at min gamle sekk har jobbet i 10 år. Videre vil jeg skaffe meg en Klättermusen Brede, som erstatter min gamle Gore-tex-jakke fra 2000.

Bloggen vil oppdateres som før, det vil si hver dag, eller så ofte jeg finner nettverk.