mandag 23. august 2010

Turen i tall


I dette innlegget presenterer jeg en rekke tall fra i sommer. De er basert på posisjoner fra GPS'en, måling av rutene på papirkart og tall fra Gule Siders karttjeneste. Mange av tallene er gjennomsnittsverdier og noen er basert på skjønn, slik som antall timer og hastighet. Bildet av grafen kan forstørres ved et klikk.

Tall
Jeg var totalt 50 dager i nord. 9 dager med rehabilitering i Lønsdal gir 41 reele dager. 36 marsjdager. 5 reele hviledager. 88 % av dagene var marsjdager, 12 % var hviledager.

Jeg gikk 1067 kilometer på 36 marsjdager, gjennomsnittlig 30 kilometer hver marsjdag. Med gåtid hver dag på anslagsvis 8 timer tilsvarer det 288 timer totalt. Marsjhastighet var 4 kilometer per time. Distanse mellom samme start- og stoppunkt langs bilvei er 1150 kilometer. Hypotetisk reisetid med bil er 15 timer, hastighet oppunder 80 kilometer per time. Konklusjon: Å gå er en svært ineffektiv reisemåte.

Korteste marsjlengde var 8 kilometer på turens fjerde dag. Lengste dag gav 80 kilometer, og det var nest siste dag. Interessant nok skilles de to tallene med faktor 10. Tallenes nøyaktighet er ikke så viktig, men forholdet sier mye om progresjonen fra start til mål på langtur.

Distansen langs veien fra Lindesnes til Nordkapp er om lag 2450 kilometer. Sett i forhold til veistrekning innebærer dette at jeg har gått omtrent halve Norge på langs i sommer. Dette stemmer med manges oppfatning av at Mo i Rana ligger midtveis mellom sør og nord. Jeg startet fra Umbukta, som er omtrent like langt nord som Mo.

Grafen viser hvor langt jeg gikk hver dag. De hvite feltene fra bunnen og opp viser hviledager. Den lange hvite perioden fra månedsskiftet juni/juli reflekterer rehabiliteringen i Lønsdal. Den blå linjen viser trenden. De fleste periodene mellom hviledagene slutter med lange dager, og kan tyde på at jeg økte for raskt. Man kan undres om jeg burde ha gått jevnere og noe kortere, for dermed å kunne kutte ut enkelte av hviledagene.

Jeg hadde fem marsjperioder mellom hviledagene. Første periode varte i fem dager med gjennomsnittlig 21 kilometer per dag. Andre periode varte i 14 dager med 24 kilometer daglig. Tredje periode varte i seks dager med 33 kilometer per dag. Fjerde periode varte i fem dager med 36 kilometer daglig. Femte og siste periode varte også i seks dager og hver dag gav gjennomsnittlig 43 kilometer. Teller jeg med hviledagen etter hver periode i snittet har jeg fortsatt gode gjennomsnittsmarsjer. Etter siste periode ville jeg riktignok behøvd lang hviletid for å kunne fortsette med lange etapper.

Lærdom
Å gå intensivt i korte perioder kan gi god uttelling på marsjlengde, men dette stemmer kun opptil et visst punkt. Etter nest siste dag, hvor jeg gikk 80 kilometer burde jeg ha hvilt føttene i noen dager. Jeg mistenker at de tre milene dagen etter gjorde at føttene i ettertid har vært ubrukelige i tursammenheng. Jeg ville trolig ikke ha vært klar for lange marsjer før to til tre uker etterpå. Dette viser at det er lite hensiktsmessig å ta seg ut i så stor grad hvis man har mange dager igjen av turen.