Vi sov til nærmere ti. Deretter ble det bare prat og slumring en halvtimes tid. Frokosten gav herlig kost i form av kalde brødskiver.
Været var lovende i det vi la i marsj kvart over tolv. Snøen gjorde pulkene trege som klister i 20 minus.
Et stykke bort på en skogsbilvei skar vi ut i skogen for å vinne høydemetere. Vi måtte ta av skiene og klatre opp noen heng i råtten, hoftedyp snø. Pulkene gjorde alt de kunne for å ødelegge oppstigningen, mens grangreinene utførte tvangsakupunktur.
Oppe på toppen kunne vi puste ut og ta for oss av ny skog med påfølgende heng. De ble ikke på langt nær så ille som først, og vi kom oss raskt opp på en rygg.
Vi stod ved foten av Slettefjell i fem-tiden etter å ha lagt bak oss et forrykende snøvær. Der oppe var alt i sin skjønneste orden. Treg snø og sydenvarme.
Leiren ble lagt rett før oppstigningen til fjellet, slik at vi har noe å glede oss til. Temperaturen sank nesten ned til fem kalde grader i løpet av kvelden. Jeg sto for menyen, og kunne by på reinsdyrballer (selges under det fordekkende navnet "Joikaboller"), tomatbønner og god gammeldags potetmos fra Euroshopper. Det smakte fortreffelig, og utkonkurrerte selv brødskivene fra i går.
Kvelden ble som vanlig sen. Når dette sendes har jeg til gode å skrive dagbok. Den blir nok ikke lang.
Dagens bilder er til ære for Ola. Det siste viser kveldens leir.
