torsdag 22. juli 2010

Hviledag ved Björkliden

"Ingen dag uten regn." Én setning kan oppsummere sommeren nordpå.

Morgenen i dag ble en av turens mest behagelige, tross tromming mot duken. Jeg våknet uthvilt, kokte meg egg og spiste dem på brød med godt smør. Noen saltkorn og røkt skinke på toppen var egentlig unødvendig. Ved siden av meg sto en herlig stor juicekartong. Mens jeg planla dagen konverterte jeg en sjokoladeplate om til en ubestemmelig masse.

Siden jeg var så gjerrig at jeg valgte å gjemme teltet i skogen ovenfor hotellet, måtte jeg finne noen strømkilder i dag. Hviledagens viktigste oppgave er å lade batteriene, både kroppens og elektronikkens. Jeg saumfarte skianlegget etter kontakter, men endte til slutt ved serviceanlegget for campingen, hvor man må ha det irriterende campingkortet. Til alt hell sto døren på vidt gap, og jeg var ikke sen om å komme meg innenfor. Der inne var det heldigvis bare noen få småbarnsfamilier, og ikke flust med vegguttak. Løsningen var å sitte klint opp i bordtennisbordet i omtrent seks timer, mens barna spilte og hylte i kor. En og annen serviceansatt gav meg i blant noen små adrenalinkick da de viste seg. Passende nok var personalinngangen en meter fra stolen min.

Jeg fikk ladet opp alt til slutt, og var temmelig fornøyd. Neste oppgave var å handle mat. Det endte som i Sulitjelma. Jeg brukte en sum jeg ikke vil stå inne for.

Oppe i åsen fant jeg tilbake til teltet, tilsynelatende uberørt av langfingrede. Jeg er nøye med å legge flest mulig ekle klær i åpningen slik at folk ikke skal ønske å kikke videre.

Kvelden ble brukt til å spise og lytte til podcasts. Einsteins liv og virke var det mest interessante. Ved å si det bør jeg opptjene kredibilitet hos de intellektuelle. Det er vel også derfor jeg gjør det.

Av de mer dagligdagse hendelser kan nevnes at jeg nå har vært så lenge uten vask at ammoniakklukten har kommet, slik den gjorde i fjor sommer eller vinter. Den er ikke spesielt trivelig, og er verst når jeg tar av skoene i teltet. Lurer på om den sitter spesielt i sokkene. Jeg trodde den bare kom av gammel urin, men det kan se ut som om det er flere årsaker. Det kan høres ut som om jeg pisser i buksen til vanlig, men en dråpe på buksen fra tid til annen er umulig å unngå. Og flere dråper blir som kjent til små bekker, som igjen blir til en stor Å. I det jeg skrev dette slo det meg at man visuelt sett bør bruke en stor og ikke en liten å. Eller er det allmenn kjent? Kredibiliteten ovenfor står i fare.

Et av dagens bilder viser en del av verdens nordligste golfbane, som ligger 50 meter fra teltet. Enda nærmere ligger toppen av skiheisen. Det merkelige med banen er at den ligger i bratt terreng. Jeg trodde de bare ble lagt i flatt terreng. Et av de andre viser hvor langt opp og bredt Stordalens imperium strekker seg. Han har nå sitt eget naturreservat, samt togstasjon. Det forundrer meg ikke om han eier hotellet her også.

Før dette blir alt for morsomt, skal jeg fortelle litt om framtidsplanene. For hva skjer videre? Fortsatt tur! Iii-haaa! Ja, det er riktig. I morgen den dag tar jeg farvel med billig og svakt øl, og hilser på gode gamle Norge. Jeg setter kursen mot Lappjordhytta, langs Nordkalottleden. Om en ukes tid håper jeg å kunne hente ut depotpakker på Helligskogen. I verste fall blir det siste mål i sommer. Vel, det kan alltids skje verre ting, men jeg er ikke av typen som banker i bordet.

Til slutt; ikke kjøp Mentos Tropical Mix. Den smaker som vaskemiddel. I alle fall slik jeg forestiller meg at vaskemiddel smaker.