Fra Lindesnes til Meråker har jeg hatt med meg en innretning som er temmelig ny på markedet, og som ytterligere stiller nåtidens eventyrere i skyggen av gamlegutta fra de to foregående århundrene. Jeg snakker om Spot, som er en nødpeilesender for allmuen.
De av dere som har fulgt meg i vinter, har kunnet se hvor jeg slår leir hver kveld. Mine nærmeste har i tillegg hatt et beroligende middel i at jeg har avgitt posisjon også om morgenen. Mye kan skje om natten - fordi man er mest sårbar. Stormen kan bli overmåte spennende hvis teltet slipper taket i snøen når man ligger der nede i posens lune mørke.
Tidligere var nødpeilesendere forbeholdt "skikkelige" ekspedisjoner, som ferder til Grønland og polene. Dagens Spot har riktignok dårlig dekning i hver ende av vår klode, men det skal visst bli bedre. Årsaken - så vidt jeg vet - til at slikt utstyr ikke har vært for kreti & pleti er den samme gamle greia, altså høy kostnad.
Form
Jeg vil ikke legge stor vekt på det tekniske, som kan leses i utfyllende grad her.
Spot kommer i et skall av kvalitetsplast, som er vanntett. Sistnevnte er bra på sommeren, men også kjekt om vinteren når man tar den med inn og ut av soveposen for å varme batteriene, noe som ellers ville skapt problemer med kondens. Baksiden har klips for feste til bukse, sekk eller annet.
Apparatet benytter to stykk AA-batterier, og de må være lithium. Hvorfor vites ikke. Batteridekselet festes med stålskruer som henger igjen og derfor ikke mistes. Det er tilsynelatende få svake punkter i konstruksjonen.
Den veier omtrent det samme som et kompaktkamera, og er temmelig likt i størrelsen. Fargen levner ingen tvil om at dette er et instrument for redning. Gummigrep på sidene gjør håndtering enklere. De fire knappene er av behagelig gummi, omtrent som viskelær, og fungerer godt i bruk. Nødknappen ligger nede i en brønn, for å motvirke utilsiktet bruk. Det er bra at Spot’en ikke er laget i metall, fordi det ville ledet kulde rett ut i våre sårbare og livsnødvendige klør.
Apparatet koster så vidt over 2000 kroner, og i tillegg må man ha et abonnement som øker totalprisen til oppunder 3000 kroner.
Funksjoner
Spot har innebygget GPS i tillegg til satelittsender. Når man velger å sende et OK-signal eller et nødsignal, sendes posisjonen sammen med nødsignalet. Det er to store fordeler ved dette. Den forulykkede kan melde i fra på et tidlig tidspunkt og dermed begrense eventuelle skader, og i tillegg gjør GPS-en det mulig for mannskaper å finne personen raskere. Dermed kan redningsorganisasjonene sende ut noen få personer i stedet for 20 eller 40, noe som kan spare liv og store ressurser. Det sistnevnte er grunn god nok for å inkludere denne i standardutrustningen.
Spot har tre hovedfunksjoner. Den eneste jeg har brukt er OK-funksjonen, hvor jeg bekrefter at alt er bra samtidig som posisjonen oppgis. Dette blir sendt til ulike e-postadresser, men kan også sendes som SMS. SMS koster noe ekstra, mens e-post er gratis. Jeg benyttet kun e-post.
De to andre funksjonene er nødsignal og en Help-knapp. Sistnevnte er satt opp for å sende et mindre alvorlig signal om at noe er galt, for eksempel ved utstyrshavari, men den kan stilles inn til hva som er ønskelig. Jeg fant ikke noe aktuelt bruksområde for dette.
I bruk
Bruken er noe komplisert, og krever tilvenning. Man blir bedt om holde inne enkelte av knappene i ulike antall sekunder for å aktivere ønskede funksjoner. Når man er blitt vant med den, fungerer det greit, men det blir prøving og feiling i noen dager.
Ved to tilfeller opplevde jeg at Spot'en ikke fungerte. Det vil si, i ettertid. Man får beskjed av noen lysdioder om at meldingene er sendt, noe jeg fikk ved de anledningene det ikke fungerte. Da jeg atter kom til mobildeknning fikk jeg beskjed via SMS om at signalene likevel ikke var mottatt, med det resultat at familien min hadde vurdert å melde meg savnet. Vi hadde et døgn som sikkerhetsmargin. Heldigvis hadde Spot'en fungert neste kveld i begge tilfeller. Slike feil bør ikke skje, selv om det skjedde over et løp på to måneder.
Apparatet har ligget i pulken under hele turen, og ser derfor ut som det er nytt. Vi får se hva som skjer i sommer og høst, men den virker temmelig solid. Klipsen kan dog være et svakt punkt. Utskifting av batteriene er enkelt. Batteriene varte opp til tre uker i vinter, og jeg var nøye med å varme dem. Jeg sendte signal hver kveld og morgen, og apparatet behøvde om lag 15 til 20 minutter for hver sending. Dette gjorde jeg under frokost og middag.
Konklusjon
Mange former for dagens friluftsliv stinker kapital og mote lang veg. Det er likevel mulig å leve uten mesteparten av det markedsaktørene forteller oss at vi er avhengige av. På samme tid kan man ikke vri seg fra det faktum at folk flest har relasjoner til andre mennesker. Relasjoner som vil føre til bekymringer for den som er ute i villmarken. I verste fall vil disse bekymringene føre til at store redningmannskaper risikerer livet for å redde ett annet liv. I slike tilfeller vil Spot'en gjøre regning for sitt forurensende fotavtrykk.
En klar forbedring ville være et display som med enkelhet kan fortelle at signalet er kommet fram. Displayet kunne også vise GPS-koordinater. Da ville det vært unødvendig med en egen GPS-enhet i tillegg. Trolig kommer dette i fremtiden, og kanskje også GPS-enheter med innebygget satelittsender for nødbruk.
For meg fungerte apparatet som en psykisk støtte. Det gir en følelse av trygghet. Spot har riktignok sin største verdi hos dem som sitter der hjemme.
Flere bilder av enheten ligger her.
