Påskesnø

Natten ble god for meg, men kald for Ola. Han mener at posen er dårlig, mens jeg holder en knapp på snorkingen hans.

Vi satte over risgrøten noe etter klokken ti. Solen fikk teltet til å koke av ungdommelig optimisme. Den skulle vise seg å gi oss falske forhåpninger. Vi er heldigvis gamle nok til å ta oss inn igjen raskt. Til sammen har vi over femti års erfaring. I alle fall livserfaring.

Vi kom oss i marsj halv ett. Det var søndagstravere over alt hvor blikket gikk. Ola var pratesjuk og holdt den sosiale koken oppe. Jeg må fortsatt være på tur noen dager før jeg får behov for å prate med nysgjerrige påsketurister, og holder meg i bakgrunnen inntil videre.

Oppe på fjellet vekslet terrenget mellom oppover- og nedoverbakker og plant terreng. Det er enkelt å holde stø kurs rett forut når man følger rygg, selv om den er svært bred. Etterhvert ble vi velsignet med tett snødrev som gjorde sikten mindre god. Vi gikk på kompasskurs resten av dagen. Det var vel riktignok under to timer igjen til vi stoppet.

Leiren ble lagt ved et lite vann (for dem som ikke vet; trykk på "Posisjoner" oppe til høyre på siden for å se hvor vi befinner oss) mellom to åser. Et fint sted. Været var hustrig, og vi var begge lettkledde og våte av svette og smeltet snø. Teltet kom opp i rekordfart.

Middagen ble todelt. Først pastagryte med kjøttdeig, deretter spaghetti med saus og bogskinke. Sistnevnte ble laget på impuls fordi vi var ekstra sultne. Gode greier, som det alltid er når Ola er kokken.

I skrivende stund er været ganske greit. Vi har et forsiktig håp om god sikt i morgen. Det er et ydmykt ønske, men fjellet gjør ikke forskjell på noen.

Målet for turen var først å gå via Fondsbu til Olavsbu, Leirvassbu og ut Gjende. Etter været å regne rekker vi å gå ut Gjende via Fondsbu hvis vi er raske. Pulkene går tregt i snøen og været hjelper oss ikke. Tyinkrysset via Fondsbu kan være det mest realistiske. Å starte så sent som vi gjør er heller ikke det beste, men man skal ikke være hard i påsken. Vi får se etter i morgen. Humøret er i alle fall på topp. Humoren er derimot på bunn, men vi er jo tross alt bare to enkle mannfolk.

Legger ved to bilder. Det ene sier noe om været, det andre viser to vakre morratryner.

Klatring med pulk

Natten ble god. Soveposene tålte den ene minusgraden med glans. Ikke verst.

Vi sov til nærmere ti. Deretter ble det bare prat og slumring en halvtimes tid. Frokosten gav herlig kost i form av kalde brødskiver.

Været var lovende i det vi la i marsj kvart over tolv. Snøen gjorde pulkene trege som klister i 20 minus.

Et stykke bort på en skogsbilvei skar vi ut i skogen for å vinne høydemetere. Vi måtte ta av skiene og klatre opp noen heng i råtten, hoftedyp snø. Pulkene gjorde alt de kunne for å ødelegge oppstigningen, mens grangreinene utførte tvangsakupunktur.

Oppe på toppen kunne vi puste ut og ta for oss av ny skog med påfølgende heng. De ble ikke på langt nær så ille som først, og vi kom oss raskt opp på en rygg.

Vi stod ved foten av Slettefjell i fem-tiden etter å ha lagt bak oss et forrykende snøvær. Der oppe var alt i sin skjønneste orden. Treg snø og sydenvarme.

Leiren ble lagt rett før oppstigningen til fjellet, slik at vi har noe å glede oss til. Temperaturen sank nesten ned til fem kalde grader i løpet av kvelden. Jeg sto for menyen, og kunne by på reinsdyrballer (selges under det fordekkende navnet "Joikaboller"), tomatbønner og god gammeldags potetmos fra Euroshopper. Det smakte fortreffelig, og utkonkurrerte selv brødskivene fra i går.

Kvelden ble som vanlig sen. Når dette sendes har jeg til gode å skrive dagbok. Den blir nok ikke lang.

Dagens bilder er til ære for Ola. Det siste viser kveldens leir.

Påsken 2010 - første dag.

Turporten er oppe og går etter over seks måneder med turtørke.
Anledningen gjelder påsketur i Jotunheimen.

Jeg og Ola Helø skal dele telt i et uvisst antall dager. Å dele telt
er ikke hverdagskost for meg, men jeg skal undertrykke vanene mine så
lenge jeg kan.

Vi møttes på Fagernes og kom oss av bussen ved Skammestein like
nedenfor Beitostølen noe før halv seks. Pulkene har veid mer før,
men det betyr ikke nødvendigvis noe positivt. Ola har med 12 kilogram
mat, noe jeg raskt brukte for å mobbe ham og forhøye meg selv. Da vi
sammenliknet veide min betraktelig mer, uten at jeg vet hvorfor. Det
er sikkert fuktighet i utstyret. I morgen veier den nok halvparten.

Kvelden ble fin. Jeg trumfet i gjennom bålbrenning i skogen før
fjellet begynner i morgen. Vi ligger like ved en elv som bruser
kraftig, noe som er mindre vanlig om vinteren. Vinteren i år har
riktignok heller ikke vært vanlig.

Jeg nøt lunkne brødskiver ved bålet, mens Ola disket opp med
spaghetti, kjøttdeig og pastasaus. Han må jobbe hardt for å redusere
de 12 kilogrammene. Det manglet ikke på godteri etter maten.

Det har vært solgløtt blant skyene i dag. På kvelden fikk vi besøk
av månen, noen stjerner og noen ensomme snøfnugg. Temperaturen ligger rundt null, kaldt nok til at snøen danner et tynt lag skare.

Vi kom oss i posene like etter midnatt. I morgen skal vi trave
langsetter ryggen på Slettefjell, som forøvrig er en eneste lang rygg
og lite annet. Jeg har lenge hatt en drøm om å gå langs denne, fordi
den trolig gir fin utsikt og er lite begått. Kanskje jeg tar feil. Den
er i alle fall fin når man betrakter den på lang avstand.