På vei ned mot fergen rullet jeg forbi selveste Rema-Reitan. Han var kledd som en kjendis, med frakk og mørke briller. Trondheim har alt.
Jeg kom i land på andre siden halv fem, og kjøpte meg noen nudler på butikken. Godterihyllene var fristende, men jeg hadde Reitans Landlord melkesjokolade i sekken. Den er litt sur, men også billig.
Åssidene ble raskt besteget, men ikke uten dramatikk. Jeg rispet meg kraftig opp i et tornekratt og ble overfalt av flått. Det er på tide å passe seg. Jeg har nettopp blitt blodgiver, og har ikke mer å avse.
Før fjellene gikk jeg gjennom Bjørgan gård, og fikk hilse på får av alle slag. Gården drives økologisk, og lå trivelig til.
Veien tok snart slutt, men fortsatte som sti opp til Gammeldammen. Ute av stand til å avgjøre om dammen er eldre enn andre vann, la jeg løypa utenom. Jeg kom meg snart opp til ryggen sørøst for Grønliklumpen, områdets høyeste topp. Toppen så fristende ut, men får virke som incentiv for neste tur.
Etter en lengre lunsj kom jeg meg omsider ned i terrenget, og fant meg leirplass. Jeg ligger ved Lomtjønna, nordvest for Munken.
Plassen er fin og nudlene var en opplevelse av de sjeldne. Jeg skal legge meg under en presenning som er latterlig dårlig forankret. Det går enten bra, eller rett til helvete. Jeg ser i alle fall Gråkallen her i fra.
Været er knall og dagen har vært varm. Det ligger godt med snø her og der, men ski ville vært trasig. Jeg legger ved noen bilder som beskriver forholdene. Et av dem viser også Trondheim sett herfra, med sauer foran.
