lørdag 10. juli 2010

Omvei

Jeg våknet til sterk vind over Balvatnet. Det var litt regn i den varme luften, men det gav seg snart. Jeg var treg og kom ikke i gang før halv tolv.

Nede ved elva forserte jeg den ødelagte broen nok en gang, og fortsatte bortover de halvtørre moene. Jeg måtte gå rundt halve vatnet, en distanse som sikkert er over dobbelt så langt som å gå på ski rett over. Når det ikke finnes alternativer er det ingen grunn til å irritere seg.

Veien rundt var temmelig ensformig, og jeg måtte over flere myrer. Å stampe i myr har jeg gjort mye, og jeg begynner bli mektig lei. Sånn er det når man absolutt skal slenge rundt i skog og fjell. Det skal sies at Nordland ikke er ille på dette området. Trøndelag derimot.

Etter å ha passert midten av vatnet ble terrenget bedre. Mye opp og ned, men underlaget var fast. I et lite tjern lå et helt reinsskjelett, med et svært gevir. Trolig tatt av rovdyr.

Jeg fant en liten steinhytte etterhvert, og den var ikke merket av på kartet. Slike finnes det et utall av i fjellet. De er ikke særlige tette, men er langt bedre enn ingenting når været er ille.

Et svært skiftende skydekke gav meg fine motiver av vatnet og fjellene rundt. Jeg møtte på en barnefamilie på fisketur like før jeg nådde Tjoarvvesivvun, som ligger ved nordenden av Balvatnet. Her er mange fiskebuer, og det går bilvei opp fra Sulitjelma.

Jeg fulgte veien ned et stykke, til jeg ankom Coarvihytta. Her møtte jeg to gutter på 19, som var ute på månedstur fra Hamarøy til Saltfjellet. Sterkt. I den alderen hadde jeg knapt nok vært ute en uke.

Dagens bilder viser blant annet et kveldsbilde fra i går og en båt med et sprøtt merkenavn.

Innlegget er forøvrig blodfattig som en sulten mygg. Jeg er litt trøtt, og føler meg lite kreativ. Det er nok myggen som er skylden, den har drukket mye av meg i det siste.