Tilbake i Vanvikan

Presenningen bråkte verre i vinden, og gjorde at jeg ikke fikk sove på flere timer. Tåken kom også etterhvert, og dempet lysten til å fjerne den. Utpå morgenkvisten lettet tåken, og jeg fjernet duken. Søvnen kom straks.

Jeg følte meg uthvilt i åtte-tiden, og lagde meg noen nudler og tomatbønner. Merkelig turmat, men de ble i alle fall ikke kombinert i samme rett. Morgenen var flott, og feide bort nattens minner.

Jeg kom meg i marsj så vidt etter ni. Ruten jeg hadde sett for meg gikk i en bue om Sauheia, Mevatnet og Brattliklumpen. Det lå godt med snø i det ellers myrlendte terrenget, og jeg gikk omtrent like mye på dét som på opptint underlag.

Været var vennlig hele dagen, og akkurat ikke for varmt. Jeg fant noen Colabokser i en brønn ved Setersetran, men lot meg ikke friste. Flomvann med myrsmak danker ut det meste.

Utsikten fra Brattliklumpen var et verdig farvel. Det var godt med dis over fjorden, men Tautra, byen, Gråkallen og alt som bedre er kunne fortsatt skimtes i det fjerne.

Jeg gikk ned ved Seter. Interessant navn. Milen tilbake langs veien mot Vanvikan gikk på rekordraske 75 minutter. Jeg skulle prøve å rekke fergen, men den gikk typisk nok lenge etter at jeg trodde den skulle gå. Det ble i alle fall trening.

Legger ved noen bilder, blant annet av noen som sloss om å parre.

Fjellene på Fosen

Fjellene på Fosen-halvøya har fristet meg gjennom hele vinteren. De ligger der ute i den glitrende fjorden, steile som furutrær, og det er umulig å ikke hvile øynene på dem når man ferdes i bartebyen. Det var på tide at jeg kom meg dit ut.

På vei ned mot fergen rullet jeg forbi selveste Rema-Reitan. Han var kledd som en kjendis, med frakk og mørke briller. Trondheim har alt.

Jeg kom i land på andre siden halv fem, og kjøpte meg noen nudler på butikken. Godterihyllene var fristende, men jeg hadde Reitans Landlord melkesjokolade i sekken. Den er litt sur, men også billig.

Åssidene ble raskt besteget, men ikke uten dramatikk. Jeg rispet meg kraftig opp i et tornekratt og ble overfalt av flått. Det er på tide å passe seg. Jeg har nettopp blitt blodgiver, og har ikke mer å avse.

Før fjellene gikk jeg gjennom Bjørgan gård, og fikk hilse på får av alle slag. Gården drives økologisk, og lå trivelig til.

Veien tok snart slutt, men fortsatte som sti opp til Gammeldammen. Ute av stand til å avgjøre om dammen er eldre enn andre vann, la jeg løypa utenom. Jeg kom meg snart opp til ryggen sørøst for Grønliklumpen, områdets høyeste topp. Toppen så fristende ut, men får virke som incentiv for neste tur.

Etter en lengre lunsj kom jeg meg omsider ned i terrenget, og fant meg leirplass. Jeg ligger ved Lomtjønna, nordvest for Munken.

Plassen er fin og nudlene var en opplevelse av de sjeldne. Jeg skal legge meg under en presenning som er latterlig dårlig forankret. Det går enten bra, eller rett til helvete. Jeg ser i alle fall Gråkallen her i fra.

Været er knall og dagen har vært varm. Det ligger godt med snø her og der, men ski ville vært trasig. Jeg legger ved noen bilder som beskriver forholdene. Et av dem viser også Trondheim sett herfra, med sauer foran.