Jeg tok omsider fatt på bilveien. Fotsålene var ikke så gale til sinns, og jeg skulle heldigvis bare gå litt mer enn fem kilometer før ruta gikk ut i terrenget. Inne i hodet mitt hadde jeg en hard kamp mellom ja- og neisiden. Spørsmålet var om jeg nok en gang skulle vrake planene om å gå i terrenget, og heller kjøre på med asfalt. Naturen vant. Det er jeg svært glad for i skrivende stund. Det er noe HELT annet for kroppen å gå i terrenget. Føttene jubler for hver meter, jeg slipper å tette øret for hver bil som passerer og nervene står ikke i helspenn på grunn av biler som passerer på armlengdes avstand. For ikke å snakke om harmonien.
Jeg kom meg raskt gjennom bladvegetasjonen mellom E6 og veien i Russelvdalen. Videre strøk jeg opp siden langs høyspenten som går nordover og parallellt med fjellområdet Gárdevárri. De første kilometerne bød på myr, men snart ble det tørt og fint. Luften var kjøligere og vestavinden tilstede. Myggen hadde tatt ferie og blokkura var bokstavelig talt som sunket i jorden. Det var rett og slett gildt å være på tur. Jeg tok det rolig og regnet med at antall kilometere måtte lide, men ved dagens slutt viste det seg at jeg hadde gått opp i mot fire mil likevel. Marsjen varte i ni timer.
Jeg tok meg godt med pauser gjennom dagen. Skrånende gressletter var det mange av, og de er klart best å ligge i. Null fukt, fjærende mykt og uten for mange gratispassasjerer som kryper opp og gjemmer seg. Med sola til stede blir det ikke bedre.
Jeg tenkte å gå til åtte, men under pausen i syvtiden fant jeg plassen for fristende. Reinen sto og glodde mens jeg satte opp teltet. Det er morsomt å se hvordan de ofte sprer bakbena og later vannet mens de vurderer situasjonen. Posituren gjør dem ganske latterlige å se på. De aner nok ikke hva jeg tenker, og godt er det.
I dag har jeg hatt George Michael med Papa Was a Rolling Stone (?) på hjernen. Ellers har jeg latt meg fascinere av luftboblene som ofte ligger på bunnen i små bekker og kulper. De ligger der i tusentall og ser ut som egg, men løsner og stiger til overflaten hvis man pirker på dem.
Bildet av føttene viser det paradisiske gresset. Hvis man ser nøye etter kan man mellom bena skimte et reinsdyr som står og glor langt der framme. De to andre er kveldsbilder som viser typisk terreng.
