torsdag 8. juli 2010

I gang igjen

Etter å ha hvilt ut i et halvt års tid hos familien Oskal i Lønsdal, har jeg nå endelig tatt på meg støvlene igjen. Jeg har ingen vannblemmer under føttene og akillesen føles fin. Det eneste som kan felle meg nå er venstrehånden som jeg lot myggen spise på i går. Over 50 mygg fikk sitt herremåltid, og derfor har hånden svulmet opp og blitt stiv. Jeg kan fint bruke den, men det var interessant å teste ut.

I dag har jeg gått fra Lønsdal til Skaiti, og ligger inne på Trygvebu. Turen var ikke så lang, og varte fra halv elleve til halv fire. Jeg gikk forbi Viskisvatna og ned i Junkerdalen. Terrenget er som et drømmeland med sine små, blinkende vann, klukkende bekker, værbitte furuer, tørre svaberg og utsikt til alle kanter. Den spektakulære Solvågtind blir stadig kvassere når man nærmer seg Junkerdalen, og minner i grunn om Innerdalstårnets østside, som likner en skjev pigg.

På veg ned fra flyene under Viskisfjellet møtte jeg på en tysker som staket seg opp bakken. Han het Sven og skal gå den originale distansen Nordkapp-Italia. Følg ham på www.thelongwalk.de. En halv time senere, nede ved Junkerdal Turistsenter - forøvrig stengt - traff jeg to kvinner på veg mot Lindesnes. Bente og Unni kan følges på www.norgeplangs2010.blogspot.com. Det kryr av turfolk, og lite er bedre enn det.

Jeg valgte å gå langs vestsiden av dalen opp mot Skaiti, ettersom det ville blitt en lang omvei oppom Graddis og østsiden av dalen. Stien jeg valgte var temmelig bratt og utrast flere steder, og vil trolig ikke være farbar om noen år. Før jeg kom meg ut på vegen som etterhvert kommer over elva fra øst hadde jeg måkt vei gjennom mange hundre meter med tett og regnvåt jungelvegetasjon. Man blir knapt nok våtere av noen runder i Saltstraumen.

Oppe ved Trygvebu kikket jeg innom og skrev i hytteboka. Like før jeg tok på sekken for å fortsette mot Argaladhytta tok det til å lyne og tordne rett over hodet mitt, og regnet fosset ned. Brakværet fortsatte noen timer, så jeg installerte meg likeså godt hos Trygve i bua. Det ristet i hytta flere ganger, så nærme var uværet. Lyn er ikke til å spøke med. (Fotbalklubben Lyn derimot...)

Kvelden ble fin, mest på grunn av den spontane avgjørelsen om å bli. Det er deilig å overraske seg selv i blant. Jeg spiste reinkjøtt og -fett med potetmos, etter å ha fått rikelige mengder av Per Ole og Nina hos Saltfjell Reinprodukter. De har førsteklasses kjøtt, noe jeg har erfart i en ukes tid hos dem.

Været bedret seg utover kvelden. Føttene føles fine, men de neste dagene vil vise om akillesen holder. Jeg er ikke overbevist etter dagens etappe, men humøret er der det bør være.

Dagens bilder viser stampen som jeg hjalp Lena med å bygge, dagens middag og Trygvebu. Bildene er tatt med mobilkamera, derfor er kvaliteten noe lavere enn vanlig.