I dag har jeg gått en bra distanse, stort sett på vei. Jeg ankom Meråker tyve på ti og har holdt koken i syv timer. Kroppen og sinnet har det vondt, og det er nettopp hva jeg regnet med. Sistnevnte lider av savn etter sin bedre halvdel, og det å slappe av, noe jeg har blitt vant til i det siste. Nok en gang føler jeg hva jeg må ofre for dette.
Himmelen har vært grå i dag, med noen få regndrypp. Temperaturen blir derfor litt mer levelig. Fiskeutstyret har prøvd å forsvare sin vekt og pris, men til ingen nytte. Jeg må nok prøve meg på små vann. Overflaten er for kald til av fisken gidder å komme opp, og jeg når ikke ut til bunnen av store vann.
Årets vann smaker herlig, og fargen har sin sedvanlige brune nyanse, uten at det ødelegger noe.
Frokosten inntas fortsatt til middagstid, og i dag har den blitt kokt på bål, turens andre sådanne. Det første bålet ble tent av min kjære på Lindesnes. Fremover blir det mange.
Insektene er enda ikke i slaget, noe jeg takker våren for. Det er bare å nyte stundens komfort. Om kort tid vil de surre rundt og gjøre meg gal. Smart som jeg er, har jeg intet medbrakt unntatt myggnett, som jeg fester på sydvesten. Det er i verste fall originalt.
I perioden fremover skal jeg flytte døgnrytmen. Jeg tenker å stå opp klokken 04. Vi får se hvor vellykket det blir.
Jeg taster dette foran bålet. Fuglene skvaldrer og minner meg på hvor fint det skal bli å få oppleve senvåren i fjellet. Slikt er grunnlag for dagdrømming.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar