Mot slutten av kvelden i går var jeg kald, fikk stadige frysninger, manglet appetitt og var tidvis kvalm. Man skulle tro det kommer av noe mer enn den fysiske utskeielsen. Ikke vet jeg. Jeg gikk ut i skogen, stakk to fingre i halsen og så matbudsjettet gli ut blant gresstråene. Etter noe annet nødvendig følte jeg meg litt bedre, og gikk for å legge meg.
Formen var bedre fra morgenen, men jeg lå i ørska noen timer utover. Hodet og magen har hatt bedre dager.
Dagen har gått med til å pakke opp en pakke, sende en annen, kjøpe litt mat, lade opp diverse batterier og prøve rulleskiene.
Nettopp, rulleski. Dette er nyheten som vil gi en del rynkete neser der ute. Ting har på langt nær ikke gått som jeg trodde i år, og derfor har jeg fått et aldri så lite tidspress. Jeg skal rekke noe obligatorisk, samt etter planen gå Norge på tvers i høst. For å rekke dette må jeg ta skiene fått, altså langs veien. Dette gir ikke mye fjellfølelse, men i min unge alder er turens fysiske utfoldelse vel så viktig. Jeg vet at rulleski, lave skistøvler og tung sekk ikke er en idéel kombinasjon, men jeg skal i alle fall forsøke. Håpet er å butte mot havet i løpet av august.
Første bilde viser et skilt man sjelden ser ved veien. Hattfjelldal har nemlig flyplass. Siste bilde viser hvor Hattfjelldal har sitt navn i fra. Hattfjellet rager 1128 meter over havet. I tidligere tider ble det drevet koppergruve på toppen. Uvanlig posisjon for slikt.
