I går, 20. mars
Jeg kom meg i marsj til langt bedre tid enn dagen før, "allerede" klokken 10.20. Været var ikke så aller verst, overskyet med vekslende snøbyger. Snøen ble raskt til vann. Sikten var bra, og når den er bra er alt godt. Nesten uten unntak.
Ruta gikk langs stikkene som jeg hadde fulgt fra Velskardet dagen før. Jeg befant meg snart nede på flyene i Roltdalen, hvor det var greit å gå, selv med langfellene på.
Etter noen skritt nede på flatene, fanget ørene mine opp motordur i det fjerne, den umiskjennelige lyden av en snøscooter. I blant må jeg lytte ekstra for å skille lyden fra fly, ettersom fly er det "kjøretøyet" jeg hører mest av, dog ser minst av, i dette været... Jeg så ikke scooteren, men sporet kom raskt til syne.
Et stykke sørvest for Schultzhytta, parkens eneste betjente hytte, listet jeg meg over elva. Den hadde noen råker, men når det ikke er store vann ovenfor og med svak helning får man en ganske sikker krysning. Jeg fulgte scootersporet (stikkene hadde jeg forlengst forlatt) et stykke, før løypa gikk i gal retning. Snart var jeg på Schultzhytta, som har selvbetjening utenfor sesongen. Jeg tok en titt, og vendte raskt nesen nordover. Målet for dagen var enda ikke nådd, og klokken var kun tre.
Jeg kom meg opp lia og fortsatte langs nye stikker, på oversiden av Rotla (elva). Etter ei stund så jeg to personer og en hund med pulk, på andre siden av dalen. Jeg respekterer dyrene, og drar tingene mine selv. Snøft. De fulgte stikkene i retning Schultzhytta. Stikkene krysset dalen, mens jeg fulgte rett opp.
Dagens mål var egentlig vannskillet ovenfor Bjørnlibekken, men jeg hadde nettopp begynt å få samme følelse av utmattelse som ved enkelte tidligere anledninger, blant annet da jeg skulle nå Haukeliseter. Følelsen gir meg en indikasjon på at jeg ikke er ved mine fulle fem, og at jeg derfor bør telte. I tillegg hadde venstre lår hatt krampetendenser flere ganger. Jeg slo leir, noe før vanlig tid.
Kvelden ble god, selv om teltbunnen så ut som en innsmurt stekeplate. Det var med andre ord vassent i boligen min. Det er ikke et spesielt koselig utgangspunkt. Likevel, det ble fint. Ettersom jeg ikke hadde syarbeid (som jeg gadd å gjøre), så jeg filmen "W." på iPod'en jeg har lånt av Helene. Jeg la meg noe etter 23.
I dag
Jeg stod opp senere enn planlagt, så vidt før 09. Været bød på snø, som straks klistret seg til teltet, eller ble til vanndråper.
Marsjen startet cirka klokken 11. Dagens mål var Bjørneggen TH, hvor jeg skulle møte Helene for å tilbringe en natt eller to på hytta.
Det har lenge ligget i luften, at jeg vil dele opp Langsen i to eller flere deler. Å gå topper på snø er mer effektivt enn til fots. Jeg rekker ikke Knivskjellodden før jeg bør begynne bestigningene, hvis jeg vil utnytte snøen. Derfor var målet først Børgefjell før jeg skulle returnere, så Snåsa, og nå Meråker. Det er to forhold som avgjør, det første er muligheten for å bruke påsken sammen med folk, og det andre er snøen og været som for tiden rår. Jeg ville ikke nådd Snåsa innen rimelig tid før påske, om jeg i tillegg skulle hatt en buffer på forhånd. Snøen og føret gjør turen blytung, det er ingen tvil om det. Hvis jeg bare skulle gå Langsen, ville sistnevnte argument være tull for meg, men det er ok ettersom jeg har et tidspress.
Jeg kom meg fram til Bjørneggen klokken tre. Det var ingen andre på hytta. Jeg fikk fyr i ovnen, og hang opp klær og utstyr. Noe etter Helenes ankomst, ble det slutt på veden. Jeg lette og lette, men fant intet mer. Klokken var ikke mer enn 18, og Bjørneggen hadde ikke mer ved til oss. Konklusjon: Et spark med beksømstøvelen (verre enn vanlig støvel) til Nord-Trøndelag Turistforening. Hytta ligger attpåtil ved veien, og så makter de ikke å etterfylle ved. Fy. Vi dro hjem.
Dette markerer siste etappe på ski for Norge på langs. Jeg vil nå forberede meg for topper i Jotunheimen. Det vil snart komme en innbydelse til påsketur for alle som følger meg. Tidligere har jeg invitert til påsketur lenger nord, men dette blir naturligvis ikke noe av. Tid og sted for påsken i Jotunheimen kommer altså straks.
Jeg legger ved et bilde av en stor, flat og snøfri steinblokk. Jeg trodde først det var en hytte og deretter et militært telt, før jeg ble flau og innså min dumhet.
