mandag 6. april 2009

6. april - Gjøvik

Tittelen lyver ikke. Jeg er nok en gang tilbake på Gjøvik, etter kort tid ute på tur.

Da jeg kom hjem fra Trondheim, fortalte jeg om forkjølelsessymptomer som viste seg å stamme fra salmonella. Dette var naturligvis apriltøv. Likevel, jeg var forkjølet, og ble stadig verre utover uken. Jeg dro allikevel ut på tur, fullt ut sikker på at jeg skulle bli bra. Det har jo gått bra før.

Formen ble ikke bedre oppe i Jotunheimen, men den ble heller ikke verre. Noen begynte å hevde at jeg kanskje hadde halsbetennelse eller bronkitt. Ettersom skibindingen røk i går, begynte jeg å vurdere fjellvettregel nummer 8 ("Vend i tide - det er ingen skam å snu.). Avgjørelsen ble fattet, og jeg kom meg ned med bussen i dag. De to jentene skulle uansett ned igjen, og søsteren min ble også med. Det er altså Ola som er igjen der oppe, i sin søken etter portretter og sosiale muligheter. Skål for ham.

Her nede har jeg begynt på solhattkur, og i tastende stund spiser jeg fersk ingefær etter kjerringråd fra min bror. Vi får se hvor det bringer meg. Det som er sikkert, er at det var lurt å komme seg ned. Jeg kan tross alt pådra meg lungebetennelse. Det ville satt meg meget ut, kanskje jeg ikke ville rukket målet mitt. Da ville det være bedre å reise til dødsriket, slik at jeg ikke lenger traktet etter lykke der oppe blant tindene. Eller her nede blant menneskene.

Jeg høres muligens en smule deprimert ut, og det er fordi jeg smører tykt på. Jeg er glad i meierismør, og helst i tykke lag. Jeg er dog mer optimistisk enn jeg høres ut. Det er viktig hvis man vil bli rask friskest mulig. Eventuelt frisk raskest mulig.

5. april - Ved Bygdin

4. april

Jeg og Anne (min søster) kom opp til Beitostølen noe før klokken to.

Arne Hjeltnes hadde satt seg på andre siden av midtgangen (i bussen), og jeg fikk et snev av déjà vu. Jeg har håndhilst på ham ved en anledning, og lurte på om han husket meg. Jeg ringte jeg en kar, slik at jeg kunne legge ut om bedriftene mine, for å kanskje få en smak av rikdom gjennom Arnes stjernestatus. Arne lettet tydeligvis ikke et bryn, og begynte å høre på iPhone'n etter ei stund. Den gang ei.

Ola kom opp like etterpå, og vi fortsatte straks på ski over fjellet. Målet var Bygdin, hvor vi skulle treffe Mari og Kjersti. Skiene gled langs løyper, og vi nådde frem noe etter 18.

Ferden gikk videre opp ved siden av veien, før vi la oss til noen tusenmetere unna. Dagen hadde bragt optimale værforhold, og kvelden stod ikke tilbake. Stjernehimmelen stod frem som Sturla Berg Johansen, men månen har fortsatt litt å bevise. De tre teltene ble lukket siste gang rundt midnatt.


I dag - Ved Bygdin

Vi stod opp noe sent, til solskinn og sterk vind. Midt i frokosten holdt teltet til jentene på å blåse bort, men vi fikk festet det etter noe arbeid.

Etter en lang debatt, ble det til at vi gikk tilbake til Bygdin. Planen var egentlig å gå Kalvehøgda, men sterk vind gjorde det mindre fristende.

Vi kom oss ned til hotellet i østenden av Bygdin, hvor vi inntok lunsj. Noen gode timer etterpå strøk vi noen hundre meter lenger øst, for å legge teltene på en mindre vindutsatt plass.

Teltet til jentene fikk et langt bedre utgangspunkt i dag. Det blåser nok ikke bort i løpet av døgnet. Ola gravde seg ned, og bygde i tillegg en svær levegg, som ikke liknet noe jeg tidligere har sett.

Utpå kvelden gikk vi bort til hotellet for å leske ganen, og spille kort. Det ble noen gode timer, inntil den hittil så hyggelige verten kom med noen mindre vennlige antydninger om vårt vesen inne i loungen. Det gjaldt tørking av klær på ovnen. Han kom tilbake etter ei stund, og sa at vi var uønsket. Vi gikk, temmelig forbauset over denne mannens plutselige forandring. Ved utgangen forsøkte vi å gjøre det til et vennlig farvel, men det endte med noen svært sure kommentarer. Snakk om gjestfrihet. Dette er intet sted å anbefale, tross en ellers hyggelig betjening i trivelige omgivelser. Et spark med beksømstøvelen til Bygdin Fjellhotell. Sats heller på DNT.

På veien ned, tidligere på dagen, knakk en del av bindingen mens jeg gikk normalt. Dette var høyst uventet. Jeg har en reserveløsning, som tilsvarer funksjonen hos en kandaharbinding. Vi får se hvordan det fungerer.