Været var alle tiders og utsikten formidabel. Det ble varmt og slitsomt, men motbakkene tok slutt etter en mil. Jeg hadde planer om å nå Sulitjelma, men var usikker på hvor jeg kunne sove eller hente vann. Jeg har vanligvis ikke vansker med å spørre hos noen, men det er greit å velge en campingplass i tettere strøk. Da det gjensto en mil oppdaget jeg plutselig en campingplass på kartet. Jeg sjekket den ut da jeg kom fram, og den var fin som få. Sulitjelma Turistsenter ligger fint til ved et vann, og for bare 30 kroner fikk jeg full losji på gressbakken. De tjente naturligvis langt mer på meg, noe bildene viser...
Jeg brukte bare 3-4 timer på gåingen, og kunne derfor hvile ut i mange timer. Sola stekte og myggen var døv. Jeg slo i hjel en svær og plagsom klegg, og måtte jobbe for å få bort den dårlige samvittigheten.
Det er mange hytter her oppe i terrenget. Mange av dem ligger i åpenbare mygghøl. De funker nok best når det ikke er sommer, men folk klamrer seg fast okke som.
Middagen ble lokal ørret, og den smakte nydelig. Jeg fant meg snart strømkontakter og trådløst nettverk, og sikret dermed kvelden.
Beina føles fortsatt brukbare. Jeg har kjempet mot gnagsår i korsryggen siden første etappe fra Lønsdal, men har klart å holde de i sjakk så langt. Jeg har begynt å smøre på elgspekk etter marsj, som jeg vanligvis bruker på støvlene. Det synes faktisk å fungere. Spekket er blitt harskt, men det gjør nok ikke kroppslukten min verre. Den er tilbake på lavmålet fra i fjor.
Framover kan det bli snaut med blogginnlegg ettersom jeg snart skal inn i Sverige. Det skjer sannsynligvis på onsdag. Jeg satser på å bruke opp i mot to uker før jeg kommer på høyde med Narvik, som er sommerens ydmyke mål.
Dagens bilder er en hyllest til meg selv, til øl og til teltet.
