Det var få biler ute så tidlig en lørdag morgen. Jeg hadde ikke annet å gjøre enn å gå til klokken 19, som er grensen min. Føttene var heldigvis ved godt mot. Planen var egentlig å skjære av veien ved Áisaroaivi og streife i fjellet omtrent parallellt med veien, for deretter å lande i Skaidi. Jeg syntes det var like greit å følge veien. Det er mange myrer her oppe, og de frister meg minst av alt. Det er en av årsakene til at jeg følger veien såpass mye.
Det ble mange pauser på rasteplassene. Benkene frister meg når jeg ser dem langt unna. Ved en anledning delte jeg benk med noen nederlandske campingturister. De var greie, og det ble en kort prat. Jeg er ikke så ivrig på det sosiale når jeg kjører på så hardt, ettersom jeg har nok med smerten og sola. Engelsken blir også tyngre når jeg er i ørska.
Jeg fulgte Repparfjorddalen ned til Skaidi. Det var mange laksefiskere ute i finværet. De fleste av dem har de særegne bilstativene hvor stangen festes på skrått opp fra panseret og til overkanten av frontvinduet. Andre bruker vanlige skistativ. Det er slikt jeg legger merke til. Fisket i seg selv er uinteressant for meg. Jeg må være på tur for at det skal bli noe tess. Mitt fiske blir riktignok sjelden noe tess, men det holder i alle fall til mat i blant.
Jeg har slått leir så vidt øst for Skaidi. Da jeg gikk i gjennom tettstedet dumpet jeg heldigvis innom en butikk rett før stengetid, og fikk kjøpt halvt om halvt med fornuftige og mindre fornuftige varer. Jeg telter i myrterreng, og har nå spist sesongens første multe. Den var god. Jeg liker multe bedre enn blåbær, men den er dessverre vanskeligere å få tak i. Årets sesong er sen. De fleste bærene er fortsatt knallrøde.
Jeg har tenkt på dette med campingbiler og -vogner og hvorfor de er hvite, som jeg nevnte i går. Jeg tror det må skyldes at den hvite fargen gir mindre varme innvendig i møte med solen. Et nytt spørsmål er hvorfor de fleste anleggsmaskiner er gule? Kan det stemme at det var Caterpillar som initierte dette?
I dag har jeg gått oppunder fem mil. Jeg har gått i omtrent ti timer, samme tid som i går. Omtrent ti mil på to dager er godt som gull.
Planen for morgendagen er å gå et stykke på vei, for så å gå ut i terrenget, krysse veien mot Lillefjord og deretter fortsette i terrenget. Neste dag dumper jeg forhåpentligvis ned i Repvåg og går straks i terrenget igjen med retning Kåfjord og tunnelen som går ut til Magerøya. Det vil nok ta to-tre dager.
Bildet av tangen måtte med for å følge opp i den uoffisielle bildesamlingen av antikke verktøy som ligger og slenger rundt om i fjellene. Ut over det sier bildene mest om hvor lite interessant som skjer om dagen. Utrolig at jeg likevel får klemt ut en lang tekst.
