mandag 31. august 2009

Natt ved Jonsvatnet

Sivilisasjonens alvor har satt seg i ryggmargen, og nå er det viktig å svinge av på hver rasteplass man kan finne.

Etter to ukers intens pengejobbing i Trondheim begynte turnervene mine å krible. Selv om det var søndag kveld - uke 34 - og urskiven viste 11 ble jeg trukket ut av hybelen. Kroppen er hodets slave, og denne anledningen gav intet fritak.

Ute var himmelen stjerneklar og vinden brakk. Natten handlet kun om meg og fotoapparatet. Alibiet var å forevige morgentåken over Jonsvatnet. Med en slik oppgave er det best å smyge seg i ett med omgivelsene i god tid før målet når siktemidlene.

Sykkelen gjorde ferden raskere, og jeg nådde vannet på under timen. I blant lurte jeg på hva jeg egentlig drev med. Tung sekk på ryggen, bar overkropp, mørk søndagsnatt og ensomme omgivelser. Jeg fant fram til en plass jeg før har besøkt. Fint for noen timers hvil.

Jeg våknet noen ganger før jeg stod opp, og ved flere anledninger kunne jeg knipset de ørsmå, saktefallende dråpene over vannspeilet. Ingen var fristende nok til å trekke meg ut av den narkotiske søvnen.

Det ble noen generelle bilder før hjulene rullet mot skolens plikter. Neste gang skal alltid bli bedre. Så man sier.