6. april - Gjøvik

Tittelen lyver ikke. Jeg er nok en gang tilbake på Gjøvik, etter kort tid ute på tur.

Da jeg kom hjem fra Trondheim, fortalte jeg om forkjølelsessymptomer som viste seg å stamme fra salmonella. Dette var naturligvis apriltøv. Likevel, jeg var forkjølet, og ble stadig verre utover uken. Jeg dro allikevel ut på tur, fullt ut sikker på at jeg skulle bli bra. Det har jo gått bra før.

Formen ble ikke bedre oppe i Jotunheimen, men den ble heller ikke verre. Noen begynte å hevde at jeg kanskje hadde halsbetennelse eller bronkitt. Ettersom skibindingen røk i går, begynte jeg å vurdere fjellvettregel nummer 8 ("Vend i tide - det er ingen skam å snu.). Avgjørelsen ble fattet, og jeg kom meg ned med bussen i dag. De to jentene skulle uansett ned igjen, og søsteren min ble også med. Det er altså Ola som er igjen der oppe, i sin søken etter portretter og sosiale muligheter. Skål for ham.

Her nede har jeg begynt på solhattkur, og i tastende stund spiser jeg fersk ingefær etter kjerringråd fra min bror. Vi får se hvor det bringer meg. Det som er sikkert, er at det var lurt å komme seg ned. Jeg kan tross alt pådra meg lungebetennelse. Det ville satt meg meget ut, kanskje jeg ikke ville rukket målet mitt. Da ville det være bedre å reise til dødsriket, slik at jeg ikke lenger traktet etter lykke der oppe blant tindene. Eller her nede blant menneskene.

Jeg høres muligens en smule deprimert ut, og det er fordi jeg smører tykt på. Jeg er glad i meierismør, og helst i tykke lag. Jeg er dog mer optimistisk enn jeg høres ut. Det er viktig hvis man vil bli rask friskest mulig. Eventuelt frisk raskest mulig.